- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
156

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nu gaar hun godt igen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Og Rasmus stoppede gesvindt Piben i Lommen og
gav sig til at tumle med Brændestykkerne.

– Nu gaar hun godt igen! sagde han.

– I Morgen rejser jeg, sagde jeg og hoppede ned
fra Huggeblokken.

– Jamen, vi ser da vel Johannes herovre til næste
Sommer?

– Véd ikke, sagde jeg. – Et Menneske er et
skrøbeligt Kar! – – Jeg kunde jo for Eksempel blive
puttet i Hullet, Rasmus.

– Fa’en heller! grinte han – der er da Lov og
Ret i Landet!

Jeg var begyndt at gaa op ad Vejen mellem
Bøgeskoven og Granerne. Saa vendte jeg mig om og
nikkede.

– Farvel! sagde jeg.

Rasmus stod og baksede med en stor Bøgeknude,
der skulde øverst paa Stabelen.

– Nu gaar hun godt igen! lo han.

Og da han havde faaet Knuden paa Plads, vendte
han sig om og svingede med Huen og raabte op imod
mig:

– Humøren er sgu gusketak da’nte en’nu, hva’ ma’
kalder snadan rent kaput i gamle Danemark! raabte
han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free