- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
155

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nu gaar hun godt igen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Og vi smidder vos allesammen fladt ner paa Jor’n. Og
hun springer, Granaten forstaar sig! Saa Stumperne
ry’r vos om Ørene og Jord og Sten. – – Men da
vi saa rejser vos, og sku’ se efter Skaden, var der ikke
Spor og se a’ Kveperingshandleren – –

– Han hade gemt sig? sagde jeg og lo.

Han var flænget li’e kontant i
Stumper og Stykker
! sagde Rasmus. – For Granaten
var gaaet ind gennem Grøftevolden, ser Di, og sprang
netop li’e bav Ryggen paa ham. – Og der ble’ sgu
ikke meget Kvepering tilbaves.

– Var han død?

– Om han var død? – – Det er let og høre,
Johannes aldri’ har vaarren i Kri’en! – – Vi fandt
en Arm og et Ben og et Spænde a’ Tonystret, mer
var der sgu’nte igen a’ ham. – – Næ–i, og det er
det, jeg mener, vedblev Rasmus – a’ saaden no’en
Fyre, hva’ Fa’en ska’ di med for? det maa jo vaarre
en Helvedes Pine saaden stadi’hen og gaa rundt med
den Skræk i Kroppen – – og Nytte gør di sg’unte
meget a’. Og saa tror jeg sgu ossensaa, vedblev han
– a’ var vi andre just ble’en spur’t a’ i Forvejen, saa
var der’nte manne, som var gaaet med frivilli’! Men
er ma’ fø’st kommen der, saa ka’ ma’ sgu li’s’godt
ta’et med en Smule Gemytli’he’. – – A’ si’e naar
ma’ da har Gaven til ’et, sluttede han – for det
gaar jo di fleste Tidder, som der staar i Visen:

        Udi Kampen di Ri-dersmænd dra-ge
        med vel hun-dre-detu-sende Mand,
        og ret aldri’ di kom-me til-bage
        til derres Mø og derres Fæ-drendeland!


– Men Død og Pine, nu har jeg sgu sat her og
pratet! udbrød han pludselig. – Det var dov Satan til
Mellemmadstid! Jeg er sgu fæ’ri og vaarre ble’en sulten
igen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free