- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
367

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Afslutning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Luk nu Døren op derhenne! raabte jeg, – den Døde
er opstanden!

Men de lo bare, og jeg hørte den lange Svendsen
sige: La’ dem bare vente lidt endnu!

– Jeg gik hen til Bordet og famlede hen over det.
– – Weber laa der endnu i samme Stilling! Jeg havde
faaet fat i hans ene Ben oppe ved Laaret og gav mig
til at kilde ham.

– Du er Satan til Ka’l! sagde jeg og fingrede op
efter hans Ansigt. Min Haand kom til at ligge tværs
over hans ene Kind. – – Den var kold, og Huden
var at føle paa som Pergament, haard og tør. –
Weber! hviskede jeg, og det isnede igennem mig fra
Nakken og nedefter. – Weber dog!

– Jeg greb fat i hans Arm, der hang ud over
Bordkanten. Fingrene var stive og kolde. – – Jeg løb
hen til Døren.

– Luk op! sagde jeg hurtig, – luk op! for
Himlens Skyld! Weber maa være syg! han ligger henne
paa Bordet uden at røre sig! I maa lukke op,
hører I!

– Godt, meget godt! hørte jeg Svendsen sige
men vi er da Gudskelov ikke født igaar, lille Nikkelaj!

– Jamen, Du gode Gud! jamen, Du gode Gud!
mumlede jeg uvilkaarlig og gav mig til at dunke paa
Døren. – – Men nu begyndte Volquartz med stor
Patos at holde den Tale, som vi havde lavet sammen
henne paa Kaféen.

Da kom jeg pludselig til at huske paa Døren, der
førte ind til Værtindens Lejlighed. – – Jeg skyndte
mig hen og drejede paa Laasen, og Døren gik op.
Men der var mørkt derinde. – – Jeg hørte Volquartz
staa og holde sin Tale ude i Entréen, og jeg hørte de
andre le af Vittighederne deri. – – Jeg kaldte højt
paa Værtinden, men ingen svarede. – – Noget
gned sig op ad mit ene Ben, det var Katten. Jeg
sparkede til den og famlede mig videre frem gennem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:25 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/7/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free