Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9
melde hvor ille vi føler oss, vi bruker et termometer med ut*
målt skala, som kan vise feberhøiden.
Eksemplene syner oss arten i det forhold naturen har til de
sjelelige oplevinger. Forholdet er ikke en direkte sammenheng,
det er rent symbolsk. Gapet mellem de to områder åpenbarer
sig på alle punkter. Vi taler om en tyngdelov ved masser,
eller — hypotetisk — om den krumning som det objektive rom
får ved det såkalte gravitasjonsfelt. Men hvad mening har be*
grepet tyngdelov når det spørs om rørelser i sjelen? Eller en
krumningsradius for følelsene? Centimeter, gram, linjer og
kurver er ute av bruk, der saken gjelder tanker og vilje. La
en strøm gå gjennem en elektrisk hovedleder, det vil inducere
elektricitet i nabolederen. Strømstyrken forandres. Kan det
vises til nogen paralel innen åndens verden? Vi vet at tanke*
styrken øker når en spenner opmerksomheten. Men hvem vil
for alvor sammenlikne virkningen av en elektrisk induktor med
det verk som kan øves av opmerksomheten? Det er klart at
for naturliv og åndsliv må man operere med ulike kategorier.
Av den grunn at naturens rike ikke er åndens.
Rent avsett fra dette lider imidlertid synsmåten hos Mach
av en grunfeil i konstruksjonen. Han taler om et sanselig ele*
ment. Det er forhånden før bevegelsen har nådd nerveappa*
ratet. Hvad er det i dette forstadium? Bevegelse, svarer Mach.
Men hvad gjør denne bevegelse til noe virkelig? Det eneste
som skaper virkelighet er jo erfaringen, sanseerfaring. — Dette
blir hvad logiken kaller å gå i ring: Uten bevegelse ingen
sansning, men uten sansning ingen virkelighet i bevegelsen. Vi
har to ting her, og ikke mindre. Ett kan bli to, som to kan
bli ett. Men ett er ikke to. — Det rette vil være å holde de
to ting ut fra hinannen: Et system med virkelighet som heter
bevegelse, rom, tid, støt, energi, liv eller hvormange enheter vi
nu vil regne innen naturen, og et annet system med virkelighet,
medvitets verden. Virkelighet av denne siste sort blir kjent
gjennem bevegelse, men er ikke bevegelse.
2. Den omvendte vei til den her skildrete går materialismen,
den materialistiske monisme. Sjelen er et skin. Alt er bare
ulike former av noe legemlig, et produkt av. materielle krefter.
Det er en gammel lære denne og. I Grekenland blev den
båret frem av flere filosofer, av atomistene, somme sofister, av
epikureene og tildels av stoikene. Vitenskapelig sett har ret*
ningen været fruktbar. Den har påskyndet utviklingen både
innen fysiken, psykologien og etiken; det kommer utmerket
frem i Albert Langes verk Geschichte des Materialismus 1866.
Et nytt fremstøt gjorde materialismen mot slutten av 18de årh.
Franske filosofer førte den da inn i den almindelige tankeverden.
Så kom i 19de årh. Daltons lære om atomene og gav materien
en fastere vitenskapelig underbygning. I den nestfølgende tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
