Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net kap. Barnets sjel - b. Talen og dens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
37
tale kan de jo ikke. I full mening er taleevnen først forhånden,
der lyd blir brukt som tegn for tanker med begrepskarakter,
og den kunst er mennesket alene om å eie. — Sproget fyller
flere opgaver. Det avspeilér den endeløse rikdom av intrykk
og tanker hos individet, og det skaper et middel til å utfolde
nytt sjelelig liv. Det gjør at en kan forene, ordne, sammen*
flette, overskue og fremheve de ulike deler av intryks* og
tankeinholdet: det vi kaller akcentuere, generalisere og abstra*
here. Dessuten gir mennesket gjennem sproget luft for sine
følelser. Uttrykke sig gjør man for å nå frem til andre med det
en har på hjerte, dels fordi en av instinkt appellerer til følelses*
livet hos andre, dels fordi en føler lyst til å få andre med på
sin tanke. Det er de psykologiske grunvilkår for samlivet som
har skapt sproget. Hvorledes er sammenhengen her?
Talen er ikke eneste og sikkert ikke det første ytringsmiddel
for mennesket. Det gis forstadier og paralelfunksjoner til talen.
De første uttryksrørsler kom vel ufrivillig, som tegn for det
personlige liv med dets umiddelbare stemninger, forestillinger
og ønsker. Ennu rår vi over en uttryksfull symbolik i miner,
pantomimer, legemsholdning og fakter, det såkalte geberdesprog \
Man hører om en talende mimik, en skremmende fakte. At
man tier når man blir spurt er også et svar, undertiden et svar
som sier meget. At man snur ansiktet bort eller vender ryggen
til en, nikker eller ryster på hode, er en tale som ikke er til å
misforstå. Så er det noen symbolske bevegelser en kan gjøre
med fingrene, med armer og ben2. Også dyrene rår over ut*
tryksmidler av denne typen; eksempelvis kan nevnes hunden,
som den logrer med halen eller ber med poten.
Et neste trin i utviklingen representeres av det rene lydsprog.
I en viss form fins det hos dyrene og. De har lyd for pine
og skrekk, men også for lokking og for velvære. Livet har et
rikt register for ytringer av glede og velnøje. Katten spinner,
hanen galer, duene kurrer, hunden gnelrer med munter låt.
Hos mennesket er lydsproget rikt nyanceret. Det skratter og
ler, skriker og vånder sig, hulker og gråter, stønner, hauker og
synger. — Av dette lyd* eller tonesprog rinner talesproget, den
artikulerte tale i ord. For mennesket på dets nuværende trin
betyr ord* og talekyndigheten en avgjørende kunst. En stor
del av forstandsarbeidet vilde ikke være tenkelig uten sproget.
Det representerer et brukført og bøielig middel til å meddele
1 Det tegnsprog som efter Boas’ oplysninger er i bruk hos somme nord;
amerikanske indianere, inneholder også nyancerte syntaktiske uttryksformer.
Hos Warramunga i Australia må enkene for en tid av optil et år bare med;
dele sig gjennem geberder. Se Lévy;Bruhl Les fonctions mentales dans les
sociétés inférieures 2 utg. 1912, s. 175 ff.
2 I denne form er geberdesproget ikke lite i bruk også innen kulturfolk;
et eksempel foreligger i forholdsmåten hos vore dagers neapolitanere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
