Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - e. Roms- og tidsfaktorens betydning for farveintrykket; farvekontrasten, irradiasjon, adaptasjon, lysinduksjon, efterbilleder - 1) Romfaktorens betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116.
en grunn som er lysere, så blir gråstykket mørkere. Omvendt
lagt på et mørkere underlag ter det sig lysere, enn om det lå
på det gråpapir som det blev tatt av. Grått på blått blir gult,
på gult blått. På rødt får det en grøn let, på grønt blir det
rødlig. Istedenfor grått kan man likegodt ta et farvet papir.
Virkningen blir da bestemt på tilsvarende måte efter loven for
farveblandingen \
De viktigste former for simultankontrasten er skyggekontrast,
randkontrast og den såkalte florkontrast. De to siste kommer
frem under inbyrdes lignende vilkår. Skyggekontrast er noe
vi ofte kan opleve. Et eksempel. En står en halvmørk, regn«
full kveld utenfor en smidje. Det røde lys fra essen strømmer
ut av døren. Som en ramme om lyset står dørstolpen der og
kaster sin skygge ut i mørke skodden. Denne skyggen blir da
ikke grå, men skjærer i det grønne. — Man holder de to ting ut
fra hinannen: kontrasten på større farvefelter og randkontrasten.
Kontrastvirkningen kommer sterkest frem ved grensene mellem
de to farvefelter. Randkontrast er derfor bare en forsterket
simultankontrast. Hvis man ser tydelig konturene på en ting,
så taper kontrasten sig. Likeså dersom man ser uryggelig
bare på randen. Når man ikke vil ha kontrast, så fører man
med vilje inn en strimmel, en kontur som synet kan bli dradd
hen imot. Ved farveprydninger kan dette være en forholds«
regel som passer. Kontrasten gjør da meget mindre av sig.
Endelig blir det tale om den såkalte ßorkontrast. Denne form
er den typiske simultankontrast mellem flater med ulike lys.
Sitt navn har den fått av det faktum, at det å bruke et lett
flor, f. eks. silkepapir, til å dekke over farvefeltene, gir gun«
stige vilkår; alle ujevnheter og konturer blir da borte. — Viktig
for kontrasten er det, hvor stort felt blir påvirket av lyset. Er
det lysende felt lite, så må styrken i lyset være stor, skal det
merkes noe. Slik er det f. eks. med stjernene. Andre ganger
blir virkningen av små farvefelter rent døivet. De ser da lyse«
grå ut på mørk grunn. Dypt sort må en ungå, skal kon«
trasten virke udelt. Ved sort blir nemlig virkningen svekket
ved det man i psykologien kalier irradiasjon. Den skyldes et
optisk grunforhold, nemlig det at den virkning lyset har ikke
er avgrenset til bare de steder i nethinnen som blir irriteret
direkte. På steder som er uoplyst brer lyset sig, idet det smitter
over fra steder som er oplyst. Men med irradiasjonsvirkningen har
komplementærfarven vondt for å kappes og gjøre sig gjeldende.
Eksempel i synet av lyktestolper, den ene bak den andre; lyset
fra den lenger borte skjærer et insnitt i den som har plass
1 Klarhetskontrast kommer best frem, når lyset er middels sterkt. For
farvekontrasten er det bra, om de to sammenførte felter har samme grad av
klarhet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
