Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - d. Opfatning av billeder og bevegelse, tanken som romutmåler, synkverving, optiske illusjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159.
objektivt. Med andre intrykk er det ikke på den måten, de
faller ut av typen, står under egne vilkår og svarer ikke til
disse objektivt utmålte forhold og størrelser. Vi har om disse
siste uttrykket synkvervinger, optiske illusjoner. Det gis også
tilsvarende skuffende intrykk på huden, såkalte taktile illusjoner.
Allerede Aristoteles var opmerksom på en av dem. Men de
er forholdsvis få. Av optiske illusjoner derimot er det mange.
Man skuffes rett som det er, når man skal verdsette utstrek*
ning, retningen for en ting, dens form, avstandsmål og bevegelser
som skjer med den. Her skal nevnes noen eksempler:
I den klare støvfrie luft på fjellet tror vi tingene ligger nær*
mere enn de virkelig er, omrissene har da samme tydelighet
som ellers bare nærstående gjenstander. — Ved kromatiske
intrykk kan fremheves, at objekter med intrengende farve tar
sig ut som ligger de nærmere til for iakttageren enn andre
— De horisontale linjer i fl*
gur 18 er like lange, men de
ser ikke ut for å være det.
Det gis flere forklaringer på
dette fenomen. Somme tenker på en virkning av en øienbevegelse,
en virkelig utført eller tenkt bevegelse innefter eller utad fra
enden på centrallinjen; andre mener at størrelsen på det rom,
som i de to figurer er innesluttet av skrålinjeparrene, i hvert
tilfelle blir projiceret i vår lengdeutmåling av horisontalen. San*
synlig kommer man sanheten nærmest med en hypotese i likhet
med den sistnevnte. Uvilkårlig tar man op i intrykket ikke
bare strekningen til de punkter der vinklene har plass, men
soper inn også noe av avgrensningen for horisontalen.
Andre eksempler: En ben linje som er opdelt ved tver*
streker blir gjerne overvurderet, strekninger som er fylt ut likeså.
Punktdistanser blir i almindelighet holdt tor kortere enn linjer med
objektivt samme lengde. I kva*
drater blir lengden på de lod*
rette sider overvurderet. Den
kjensgjerning kommer i fleste
fall klart frem, tegner man en
sådan geometrisk figur op på
frihånd. Mulig skyldes dette
den omstendighet, at vi ser skar*
pere og derfor nytter romelemen*
tene bedre ut i vertikal enn i
horisontal retning; denne
illusjon vilde isåfall være å skyte
over på specielle funksjonsanlegg
i retina.
Når paralelle linjer, slik som
på fig. 19, skjæres av korte Fig. 19. Den Zöllnerske figur.
Fig. 18. Den såkalte MüllersLyer figur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
