Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
243
vise til positive beveggrunner hos individet til å holde slike
emner nede, så de bare blir et latent inhold i sjelen. Enhver
øver i stilhet det som Freud kailer en censur over sine indre
rørelser; man vet hvad man gir fritt uttrykk, hvad man lar
komme tilsyne, og hvad ikke. Hos sinslidende blir disse ting
særlig interessant. Hensynet til f orholdet ingår i kurmetoden. Det
gjelder å få disse psykiske komplekser frem i dagen. Man hjelper
da vedkommende til en sjelelig utrenskning, katharsis. Patienten
rykker ut med det han går og skjuler, og letter sitt sinn. Det
kan helbrede ham for plagen, fri sjelen for det trykk den hviler
under. Freudianene har for denne metode et eget navn, som
forresten ikke er udelt heldig, da det er for omfattende. De
kailer det for psykoanalyse. Lægen skal være en psykoanalytiker,
forstå sig på sjelelig opløsnings* og tydningskunst.
I denne sammenheng er søvntilstanden interessant. I den
frigjør sig de dulgte ønsker hos individet, og ifølge en
tilsvarende sjelelig disposisjon også frykt, man nærer hemmelig.
Det man tenker i sin drøm, uttrykker et press som føles i ens
:ndre, en angst, en lengsel, et begjær som hviler der; især viser
flere psykoanalytikere til begjær som går på det seksuelle. Det
siste punkt blir fremhevet for ensidig, og læren hos Freud lider
under den overdrift som han her gjør sig skyldig i Seksual*
fantasien er ikke et så overmektig kildevell for det personlige
liv, selv om det må medgis at det overrisler dette i en ofte
uanet grad. Men i hovedsaken synes teorien å bygge på god
grunn. I vårt medvit er det noe man kunde kalle for maskerte
kjernetanker. De gir sig tilkjenne når en drømmer. Hvad
menes med sådanne «kjernetanker»? Noe meget dyptliggende
i sjelen. Hvad vi så sysler med, hvad vi så hører på, tenker
eller taler med noen om, så er det i sjelen noe av den vare.
Det gis visse tanker, som vi har i bakhånd, eller som vi så å si
fører frem i klumpevis uten at de får åpenbare sig slik som
de ser ut ved nærsyn, i sine enkeltheter. For oss selv kan de
veie adskillig, men da vi skyr å ta dem over leppene, så synker
de tilbuns i sinnet; de blir overskygget av alt det andre som
vi tenker tilende og taler høit om. Slike latente tankeemner
kan gå på mange ting, er slett ikke altid det slags undertrykte
begjær som Freud taler om. Men undertrykt, eller holdt til*
bake er de på en måte. Og nu er å merke ved dem: Slike
kjernetanker blir ofte byggeemner for drømmer, særlig i den
natten som følger nestpå 2.
1 Standpunktet mildnes endel ved den omfattende mening, Freud legger
i begrepet libido. Av hans elever finner Adler samme styrende psykologiske
prinsip i viljen til makt, Steckel i følelsen av hat.
2 Et eksempel. En mann hadde engang hatt en italiener som gjest og
været optatt av ham hele dagen. Talen kom på folket i Italia. Av hensyn
til mannens følelser voktet verten sig for å si sin mening om neapolitanene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
