Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 2. Instinkt- og driftsgjerninger - 3. Viljesgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
288’
og pleie. Men også hos mannen som far er foreldreinstinktet
merkbart tilstede. Mulig at det instinkt det her er tale om
inneholder nøklen til det man har kalt flokkinstinktet. Med
det menes den drift man har iakttatt hos mennesket til å slutte
sig sammen med andre, danne grupper med dem. Aristoteles
er inne på dette emne, når han kalier mennesket for et sam*
fundsdyr.
For gjerningslivets psykologi blir det nu en ikke ringe del
av opgaven å skildre den sjelelige aktivitet som utfolder sig på
tilskynding fra disse instinkter. Den aktivitet som utfoldes,
har, som før nevnt, sin fysiologiske form i den såkalte refleks*
bue. Bevegelser av den type utløses fra centrer i de grå masser
i rygmargen og den forlengete marg; men man taler også om
kortikale reflekser. Nær i slekt med dem er de såkalte auto*
matiske bevegelser. I fysiologien pleier man kalle for auto*
matiske bevegelser sådanne som blir utløst ikke utenfra, men
fra det indre, f. eks. inåndingsbevegelser, styret fra den for*
lengete marg efter påvirkning av en bestemt kjemisk tilstand i
blodet (surstofmangel) I psykologien høver det best å bruke
ordet automatisk bare om sådanne refleksbevegelser som før
har været gjort med overlegg, men senere kommer av sig selv.
De er et produkt av vaner, utviklet i organismen, og de ligner
i det stykke refleksbevegelsene, at medvitet ikke er optatt av
dem. Forut for disse som for al levende bevegelse må gå en
tilskynding, og den har sin mest primitive form i driften. I
sulten har man et klart eksempel Først og fremst merker en,
at en føler sig utilpass; det er noe som nager en. Og hånd i
hånd med det spores en viss uro i bevegeorganene, en trang
til aktivitet. En går likesom og tar efter noe. En søker næring,
som det heter. Enda er det ikke tale om noe bevisst mål, noen
hensikt med bevegelsene. Men det er det ved et neste trin i
sjelens liv.
3. Viljesgjerningen.
Det særmerkende for viljesgjerningen er at ved den rår et
formål. Individet har på forhånd optatt en tanke på den be*
vegeisen, den gjerningen som må til. Det står levende for en,
hvorledes gjerningen blir av, hvorledes bevegelsen blir fullført.
Tanken på bevegelse har imidlertid det ved sig, at den i givet
fall tilskynder en til å gjøre denne bevegelse i virkeligheten.
Den er da en forhåndstanke, og den utløser i sjelen en be*
vegelsesmekanisme. Psykologisk er det med denne forhånds*
tanken som med andre tanker. Den står under de samme lover.
Således gjelder også her regelen om trangheten i medvitet, om
bevissthetens sneverhet. Det må ikke være for mange tanker
fremme om gangen. Slikt bare gjør en forvirret. Et forvirret
hode duger ikke til å ville. Han vet ikke hvad han vil, heter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
