- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
47

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kristiania —

C habar o w a

rettest i at bruke dem, specielt baatstyreren, ti farkosten var ikke bygget
for nogen større paakjending. Den var nærmest skrøpelig.

De 6 roere langet ordentlig ut til at begynde med, som jeg sa, men
jeg kjendte nu mine pappenheimere fra ishavsregionene saa vel, at jeg
visste, at disse ikke var nogen undtagelse, — en kvik aapningsspurt, og
saa en masse tøis forresten. Det varte da heller ikke længe, før jeg fik
syn for saken. Pludselig holdt en aaren op som for at klø sig paa ryggen.
Det var signalet for en anden til at gjøre det samme. Forskjellen bestod
bare i, at han klødde sig i hodet. Saa fulgte en tredje, fjerde o. s. v. efter,
og tilslut sat alle mand og hvilte paa aarene, mens skravlen gik som ved
en tefest. Ja det var gutter, som kunde præke, og de syntes gjensidig at
sætte hverandres bemerkninger meget høit. Hvad der forbauset mig var,
at det ikke blev sagt et ord, uten at et brakende bifald paafulgte. Skulde
ovationene være maalestokken for ytringenes indhold, maatte det sandelig
være nogen vittige hoder, jeg var kommet sammen med. Koshevin, som
sat agter og styrte, deltok i passiaren med en liten bemerkning hist og
her. Han kjendte sit mandskap og visste, at taalmodighet fører hurtigere
mot maalet end hidsig opfarenhet. Det forbauset mig derfor ikke senere
at høre, at han hadde tilbragt omkring 40 sommere heroppe. Han var
taalmodig som et lam. Jeg misundte ham gaven, urolig som jeg selv sat
der, som paa hvitglødende jern færdig til at eksplodere av utaalmodighet.
Naar de saa var kjed av at høre paa hverandre, begyndte de at ro igjen.
Et elendig forladningsgevær, som en av dem hadde med, var det hyppigst
brugte paaskud for lathet. Som de netop var kommet i takt igjen, og
jeg i stilhet glædet mig over, at nu hadde vi hat sidste pause, kunde
pludselig en slænge ind aaren, fare op og gripe bøssen, lægge an og sigte paa
et ubestemt maal i minutter under de andres aandeløse taushet. Mulig
er det, at han virkelig hadde set, at en sæl hadde stukket hodet over
vandet. Jeg har mine tvil. Sælen viste sig ihvertfald ikke igjen, men
pausen blev baade god og lang. Naar denne komedie varte forlænge,
hadde jeg fundet et ganske virkningsfuldt middel til at stoppe den. Jeg
sørget for at faa alles opmerksomhet henledet paa mig. Naar det var
lykkedes, lot jeg, som jeg tok en del kvikke, kraftige aaretag, hvorefter jeg
dannet en skaal av begge hænder, førte dem til munden og lot som jeg
tømte den tilbunds under høieste henrykkelse, mens jeg mumlet: vodka,
vodka! Jeg hadde et meget velvillig publikum. Først fulgte de mine
bevægelser i høieste spænding, som syntes at øke, eftersom forestillingen skred frem.
De var øiensynlig i vildrede med, hvor jeg styrte min kurs hen. Men naar
jeg saa la de imaginære aarer paa plads og formet mine hænder til bæger,

47

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free