Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 21 -
gående lyst til å trenge inn i hennes lykkeligste
fornemmelser og ta dem inn til mine. Hun
talte om musikk og mennesker og alt som levde
i den verden hun ferdedes i. Jeg var en tosk
i forhold til hennes systematiske viden. En
ivrig, gutteglad elev imot hennes ungpikealvor,
opimot alt det hun hadde hørt og sett. Min
beundring for henne fikk forkjærte ord og gale
betoninger, men de var ekte i sin hjelpeløshet.
Hennes øine kom nærmere inn på mig, ofte i
smilende forundring over denne spørrende uro«
lige fyren som snakket henne nærmere, mer og
mer inn i alt han følte og tenkte. Hun orket
ikke å verge sig. Det så jeg.
«Store Gud!» satte inn plutselig som et
gledelig, forbløffende uttrykk for begges over«
raskelse da den kjensgjerning klang ned i vår
lykkelige samtale at hun gikk på samme
konservatorium som jeg skulde begynne på.
Det «Sternske Konservatorium». Det var som
skjebnen la oss sammen som to håndflater
mot hverandre. Hun var 18 og het Irma.
«Jeg vil sette Dem i musikk med Irma som
ledemotiv,» ropte jeg. Hun fikk vite alt om
mig. Alt det jeg hadde undlatt og alt det jeg
hadde vært opi der jeg kom fra. Som tysk
pike visste hun hvem mitt ophav var. Jeg lot
Aulestad stråle som en sol. Og jeg forstod
godt at hun ikke mere uten videre kunde legge
mig vekk når vi nu foreløbig måtte skilles.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
