Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Hagen, J. Chr.: Litt om typisk karakterforskjell mellem barn (skolehjemsbarn) fra de forskjellige hovedstrøk i vort land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
lelse også for hvad rett, godt og vakkert er. og han kjenner tildels, endog
en øjeblikkelig dragelse til det, men der våkner så vanskelig noen dypere
trang til å handle derefter. Det er denne trang, higen mot mål eller hvad
man vil kalle det, som nærmere sett betinges og fremgår av en logisk
tankerekke, — dette nødvendige motiv for viljen, som likesom ikke får
tid til å komme istånd. For i næste øieblikk kommer nye inntrvkk, som
avsvekker eller fortrenger de foregående; slutningsrekken brytes —
en ny tankeprocess kommer igang o. s. v.; det sjelelige optagerapparat
er overømfintlig. Hele hans natur er gjennem hans eiendommelige
ut-viklingskår innstillet så å si pä omskiftelser. Han er jo på engång
midnattssolens og vintermuimets — havblikkets og havbråttets barn!
Under den opdragende behandling må på grunn av dette ensidig
ut-viklede følelsesliv i förste rekke Iegges vekt på målbevisst opøvelse,
jeg hadde nær sagt dressur av tenkeevnen. Det synes i alle fall maktpå
liggende à tilvejebringe et visst likevektsforhold hos ham mellem logisk
tenkning og følelsesliv, såfremt et disiplinert viljeliv skal kunne stilles
som mål for opdragelsen.
Nordlandsguttens følsomme naturell åpenbarer sig ganske tydelig
overfor det religiøse. Jeg har oftere hatt inntrykk av„ at han f. eks i
religionstimer, andakter o. lign. fulgte særlig interessert med. og at hans
personlige tilegnelse var ganske levende. Således har jeg blandt
nord-landsgutter oplevet en rekke av, hvad man kunde kalle
„vekkelsestilfel-ler". Det har jeg sjeldnere støtt på blandt andre gutter og da av
helt forbigående natur. Hvad der i grunnen har overrasket mig mest har
vært. at disse tilfeller blandt nordlandsguttene har hatt så lite
karakter av føleri eller sentimentalitet som jeg hadde ventet. Der var
ingen opstyltede talemåter, affekterte bedemannsfjes o. lign. Det hele
kunde blot merkes som et naturlig, diskret isle» i deres vesen. Og hvad
der videre overrasket mig var, at denne religiøse sans ikke var av rent
Forbigående karakter. Vaktes den først, så lot det til, den hadde ganske
dyp rot hos dem. Det forekom mig. som var der særlig resonnansbunn
i dem for religionens mystikk, — at der måskje skjedde tilknytning til en
ubevisst ringhetsfølelse, en følelse av menneskets maktesløshet. som de
veldige naturinntrykk i sin tid har efterlatt i deres sjels dyp.
Stemningslivet er i det hele — selvfølgelig hadde jeg nær sagt —
utpreget hos nordlandsgutten. Men den synes å være den
eiendomme-Iighet, at mens det hos f. eks. vestlandsgutten gjerne er sterkt svingende
og meget lett når ytterligheter som eksstase eller depresjon. — er der
hos nordlendingen i regelen ikke disse brå overganger; man treffer
sjeldnere den vilde övergivenhet eller så sterkt tungsinn, at han „gir det hele
på båten". Enten er han munter og sangvinsk skråsikker, eller han trek-
3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
