- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
66

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Hagen, J. Chr.: Litt om typisk karakterforskjell mellem barn (skolehjemsbarn) fra de forskjellige hovedstrøk i vort land

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66

ker sig likesom tilbake i sig selv, og hans vesen minner da om
melankolsk drømmeri. Er han i særlig grad moralsk undermåler, beveger han
sig mellem likegladher og apathi og kan da være temmelig vanskelig å
behandle; der skal i alle fall ganske energiske, bestemte inngrep til, om
man skal komme noen vei.

Overhodet vil efter min opfatning resultatet av nordlandsguttens
opdragelse vesentlig være avhengig av, hvorvidt mann er opmerksom på
hans stemningsavhengighet og ensidig følelsesbetonte anlegg i det hele.

Den foran meddelte karakteristikk av skolehjemselever fra vårt
lands forskjellige hovedstrøk gjør ikke fordring på å være uttømmende
og den er ikke å opfatte, som om alle de nevnte trekk skulde kunne
tydelig påvises hos hvert eneste barn fra de respektive landsdeler.

Der finnes således karakteristiske nuanser innenfor hovedstrøkene

— således for vestlandets vedkommende hos barn fra f. eks. Mørene —
særlig Søndmør, og for Nordlands vedkommende hos barn fra f. eks
Helgeland. Og der finnes også nuanser mellem et hovedstrøks bygutter
og dets landsgutter.

Men i det store og hele mener jeg, hvert hovedstrøks barn har sine
typiske grunntrekk. Og jeg mener videre, at der gjennemgående gjør sig
gjeldende såvidt sterkt typiske, naturgivne eiendommeligheter, at der må
tas hensyn dertil ved barnas behandling.

Ikke minst af psychologisk verdi er det for opdragerens arbeide, at
han også er fortrolig med individets naturbestemte forutsetninger. Og
hvad barna angår, vil den opdragende påvirkning — arbeidet med å føre
dem frem til sedelig omdannelse — ha en vesentlig hindring mindre,
hvor ikke fremmedfølelsen på forhånd setter skille mellem individ og
omgivelser.

Jeg tror, tapet ved overflytning til et ved målføre, lynne, skik o.
s. v. helt fremmedartet miljø er større enn den vinning, som kunde
tenkes å ligge i det utviklende ved å „komme i andre forhold". Forøvrig
„de andre forhold" er jo tilveiebragt ved barnets inntreden i skolehjem

— selvom dette ligger i den landsdel, barnet tilhører: det er overflyttet
til en moralsk renere atmosfære og til ordnede, for en gunstig utvikling
tilrettelagte forhold.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free