- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
119

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Wiesener, G: Nordisk samarbeide i barneforsorgslovgivningen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119

skelig om det ved samarbeide mellem de nordiske land kunde ordnes
slik, at en mor, som i sitt eget land har opnådd avgjørelse For
bidragsplikt, kan få umiddelbar inndrivelse ved eksekusjonsmyndighetene i
det land, hvor faren er bosatt, uten at hun skulde behøve å fä selve
bidragsplikten fastslått pånytt efter de måskje meget besværlige regler
i det fremmede land.

Det er ikke så få mødre, dette har betydning for. De fleste ugifte
fedre — og mange av de forsømmelige familieforsørgere — tilhører
jo det befolkningslag, som det ikke volder så stor bekymring eller
ulempe å forlegge sin bopel til et av nabolandene, især om
vedkommende selv er svensk eller dansk undersått. Det vilde visselig være til
stort gavn både for mødrene og for de offentlige myndigheter, om man
ved samarbeide kunde opnå lettelser i bidragsfastsettelsen og
bidrags-inndri velsen.

Man kan innvende herimot, at først må vi løse det mer
omfattende spørsmål om dommes eksigibilitet i utlandet. Men vi kan ikke
vente til det blir løst; for det vil ta lang tid. Det er her ikke tale om
almindelig gjeld, men om penger, som ulykkelige mødre og barn må
ha for å leve. Derfor må vi her søke å få en ordning, uten å behøve
å vente på løsningen av det vanskelige spørsmål om dommes
eksigibilitet i utlandet.

Der er også andre punkter i lovgivningen om
underholdningsbidrag, hvor man ved samarbeide måtte kunne opnå en mer
tilfredsstillende ordning enn nu. Jeg tenker særlig på bidragenes størrelse og
varighet. Der er her adskillig forskjel i de nordiske lands lover, og
da bidragsplikten gjennemgående ansettes efter forholdene på farens
bosted, blir morens rett forskjellig, eftersom faren er bosatt i det ene
eller det annet land. Ut fra det synspunkt, at det her ikke er tale om
almindelig gjeld. men om et nødvendigt eksistensminimum, skulde det
være rimelig, at barnets og morens underholdningsret blev fastsatt
efter loven og forholdene i det land, hvor disse personer lever og hvor
utgiftene til opfostring m. m. påløper og hvor desuten som oftest
både besvangrelse og fødsel har funnet sted — naturligvis under
behørig hensyn til valutakursene. Selvfølgelig må der tas hensyn til
farens økonomiske forhold, men det er ikke rimelig å la lov og
forhold på hans bosted være avgjørende for barnets og morens rett.

Der er nu utsikt til, at et samarbeide i den ovenanførte retning
vil komme istand. Styrene i den danske, norske og svenske forening
„Norden" har i August 1922 rettet en henstilling til sine respektive

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free