- Project Runeberg -  Barn och Ungdom. Nordisk Social-Pedagogisk Tidskrift / Årgång 1922-1923 /
85

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1923 - Nielsen, Jonn: Skoletannpleien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

85

derhov-Haugs, Grues og Laxevågs lannkommuner begynte
skoletann-pleien på tannlseges kontor. Fra 1921 skriver sig Kongsbergs, Mandals
og Porsgrunds klinikker samt Holens og Löitens tanjipleie på tannlæges
private kontor. Endelig kommer i 1922 Kragerö med egen klinikk og
Krödsherad ordner sig med privat praktiserende tannlæger.

Ved utgången av skoleåret 1923 drives således skoletannpleie i 23
byer og 25 lannkommuner. At byene har et så stort forsprang for
lann-kommunene, isÆr når man tar landets samtlige kommuner i
befraktning, må for en stor del tilskrives den bestemmelse som inntokes i
by-skoleloven av 14. desember 1917: Elevene skal sikres fornoden
tann-pleie. idet jo denne bestemmelse tvang byene till å ta spörsmålet op til
realisasjon. Til gjennemförelse av reformen sattes en frist på 10 år.

Samtidig må nevnes, at lov av 5. juli 1918 om tillegg til
bvskolelo-ven sikrer bykommunene en stötte, idet { av deres utgifter til
skoletann-pleien refunderes av staten. Riktignok har Stortinget hvert år bevilget
en sum, så også lannkommuner som vil innfßre skoletannpleie, har hatt
et lignende statstilskudd, men noen lovbeslutning i samme retning som
for byen? vovet man den gang ikke å gå til av mangel på tilstrekkelig
tannlægehjelp.

Manglen på tannlæger har i det hele tart vært meget fölelig for
sko-letannpleiens vekst såvel med hensyn til nye tiltak som hvad angår en
systematisk gjennemfört drift av igangværende klinikker. Det er således
tvilsomt om bestemmelsen i byskoleloven kan efterkommes innen den
satte frist, idet det jo ikke er nok at samtlige bykommuner innen 1928
har påbegynt skoletannpleien, men de skal innen det år ha lagt samtlige
klassers barn inn under sin opsikt og pleie, d. v. s. hvert barn som
ön-sker det, skal årlig undersökes og behandles, da kun dette opfyller lovens
ord om fornöden tannpleie.

Sammenlignes de forskjellige klinikkers budgetter og utförte
arbeide. kommer man til höist forskjellige resultater, og det viser sig som
rimelig er, at der hvor man — som regel på grunn av for liten
arbeids-hjelp—ikke har maktet å gjennemföre denne årlige behandling, der blir
driften dyr. hvad jo er gält nok, men værre er, at det går ut over
barnenes tenner. Det er derfor både for ståt og kommuner som for sakens
egen skyld påkrevet at den store sökning til statens tannlægeinstitutt
sökes utnyttet mere enn nu er tilfelle, d. v. s. at en utvidelse av
tann-lægeinstituttet gjennemföres så snart gjörlig er.

Et blikk på skoletannpleiens samlede årlige budgetter viser at det,
ökonomisk sett. ikke er små summer der dreier sig om. I skoleåret
1921—22 behandledes i byene 33,724 barn, og driftsutgiftene var
tilsammen kr. G06.506.66. Hvert barn kommer således gjennemsnitlig på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 20:19:35 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/barnungdom/1922-23/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free