Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1923 - Nielsen, Jonn: Skoletannpleien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
kr. 18 dette är. 1 året forur. 1920—21 var det behandlede barneantall
32,574 og driftsutgiftene kr. 555.686,00. De gjennemsnitlige utgifter
pr. barn således under kr. 16. Altså en forskjell av vel kr. 2,00 pr.
barn, hvad for året 1921—22 repræsenterer en sum av kr. 67,448.
Ser vi på det utförte arbeide, finner vi at der på de i 1921—22
behandlede 33,724 barn var lagt inn 119.401 fyllinger og 4493
rotfyllin-ger, det vil si gjennemsnitlig henholdsvis 3,54 og 0,13 for hvert barn,
eller om man vil 354 fyllinger og 13 rotfyllinger pr. 100 barn.
I 1920—21 blev der på 32,574 behandlede barn lagt inn 94,760
fyllinger og 3193 rotfyllinger, der omgjort pr. 100 barn utgjör
henholdsvis 291 fyllinger og 10 rotfyllinger. Med hensyn til blivende tenner der
har fait for tangen, er ikke opgavene pålidelige nok, men man kan gå ut
fra, at fot holdet har vært tilsvarende.
Vi ser altså, at det dyreste driftsår også opviser det dårligste
tann-fbrhold, og vi kan trygt slutte, at det er de dårlige tannforhold, som
for-årsaker den dyre drift, da lönninger og övrige utgifter for disse to år er
stabile, ikke påvirket av noen konjunktur. Men disse dårlige tannforhold
igjen skriver sig fra, at så mange klinikker har gjort brudd på den
systematiske årlige behandling, hvad sikkert må tilskrives mangel på
arbeids-hjelp til å gjennemføre den. Det viser sig ennvidere av innberetningene,
at ved gjennemfört behandling kan driftsutgiftene drives ned i 11—12
kr. pr. behandlet barn og med tilsvarende gode tannforhold, så det er
som tidligere nevnt all grunn til snarest å få arbeidsvilkårene for
skole-tannpleien bedret.
Foruten som nevnt ved å öke de tannlægestuderendes antal!, kan
også kommunene, ved gjennem undervisningen på skolene å interessere
og opdrage barnene til daglig tannpleie, d. v. s. ta sig av den
profylaktiske side av saken, gjöre sitt til: at skoletannpleien kommer til å fylle
sin opgave, skape sunde livsbetingelser for den opvoksende ungdom —
med minst mulige utgifter. Det bör også erindres, at tannforholdene
utover landet de feste steder ikke er bedre enn i hyene, og dette tilsier,
at målet må være at også lannbefolkningen må få sine krav på
tannlæge-hjelp opfylt.
Tilslutt nevnes, at skoletannpleien er lagt inn under Kirke- og
Undervisningsdepartementets administrasjon, og at departementet har sökt
saklig stötte ved å knytte til sig en tannlæge som konsulent, uten doghittil
å oprette fast sådan stilling, hvilket dog må ansees nödvendig for en så
omfattende og viktig reform som skoletannpleien er og gjennem sin
fremtidige utvikling enn mer vil bli.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
