Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48 EMIL SCIIJØTH
det er et særdeles viktig punkt, kanskje det viktigste i all
lærer-gjerning. Når enkelte barn ikke kan lære historie eller ikke kan
forstå matematikk, som det heter, da skyldes det i förste rekke at
for dem har det de leser. ingen sann betydning. Her skulde læreren
tre hjelpende til. Men det er så godt som umulig i vår skole for
barn i overgangsalderen med dens store forskjellen Den særlige
pleie som hver enkelt elev kunde ha behov for, må i det vesentligste
tilsidesettes av hensyn til helheten.
Jeg vender nu tilbake til min definisjon av «et rike»; det står
tilbake å se litt nærmere på dem som har forbundet en viss mening
meel sotningen. Undersöker man nu denne, kan man være viss på å
møte mange overraskelser. På sporsmålet: nevn et eksempel på et
rike, kan svaret bli: Egypten (fordi det nettop er tale om dette
land), Frankrike, riktig; men da Romerike følger efter, som alene
nevnes på grunu av lyden, er det ikke umulig at det var ordbilledet
som frembrakte Frankrike også. En nevner Modum. Hvorfor? Jo,
hans far er medlem av herredstyret der. Norge blir meget fornuftig
foreslått av en; men en ånnen er ikke sikker på at dette svar er
godt; han tror at England er bedre. Hvorfor? Jo, Norge er ikke rikt!
Jeg har også hørt Himmeriket anført som svar. — Nu, bortsett fra
de misforståelser som alene skyldes lydbilledet, er ikke disse svar
nettop dumme. Modum er jo igrunnen et godt svar efter den
definisjon som er gitt; det viser at denne er ufullstendig. Men på den
ånnen side: en belt noiaktig forklaring vilde bli så innviklet at den
vilde gi anledning til ennu flere misforståelser og mange l’lere
varianter i opfatningen — l’ordi elevene varierer så sterkt.
Selv enkle begreper som læreren soker å forklare, vil altså på
grunn av de forskjellige elevers forskjelligartede reaksjon få meget
forskjellig værdi. Og dessuten, man kan jo kun forklare de færreste
ting. Hverken tid eller evne tillåter å forklare alt. Læreren må
håbe på at stadig gjentatt bruk av ord og vendinger efterhvert, vil
forme begreper som er nogenlunde riktige. Men han kan på forhånd
si sig selv at f. eks. i en av våre middelskoleklasser med de store
motsetninger den rummer, vil klare begreper bli undtagelsen.
Eftersom nu begrepene festner sig, vil enkelte elever stå bedre
rustet enn andre. For nogen er det meste kun ord, for andre mere
eller mindre klar mening, riktigere eller uriktigere betydning.
Dermed folger storre eller mindre muligheter for å ha utbytte av den
videre undervisning. Alle lærere kjenner typen som lærer utenad.
Den er så almindelig, fordi det er så almindelig at ord ikke dokker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
