Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Januari. N:r 1 - Bokrecensioner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BOKRECENSIONER
Folket utan fruktan
Benkt Jerneck : Folket utan fruktan. Norstedts
1943. 9: —.
Et par episoder fra Norge meldte sig usökt
i erindringen efter lesningen av Benkt Jernecks
bok fra Norge: «Folket utan fruktan». Den
förste — det var på sett og vis ikke noen
episode engång — fant sted en formiddag på
eftersommeren 1939. Det var regnvær; allikevel var
det en god del folk ute og gikk på Karl Johan.
Få la særlig merke til, og ferre snudde sig efter
en höi og bred mann i regnfrakk som ruslet
opover gaten og videre op mot slottet. Det var
statsminister Johan Nygårdsvold på vei til möte
i statsråd.
Den andre episoden inntraff juleaftens
formiddag 1942 utenfor «ministerpresident»
Quislings festningliknende og barrikaderte bopel på
Bygdöy utenfor Oslo. Ved innkjörselen holdt
den vanlige gruppe hirdmenn vakt. Nede ved
porten kom det en del blomster — julehilsener
fra likesinnete til «presidenten». Vakten
undersökte hver blomsterbukett meget nöie, åpnet
dem og tok försiktig på dem, som om de hadde
inneholdt dynamitt. En liten flokk skoleungdom
hadde stanset for å se på skuespillet. Plutselig
ropte en av dem: Pass dere, det smeller!
Hirden skvatt. Men det smalt ikke —
dengang-
Da Benkt Jerneck kom til Oslo som T. T.s
korrespondent i juli 1942, kjente han Norge
godt fra för — også fra tiden för okkupasjonen.
Det var en av hans månge kvalifikasjoner. Han
kunde stadig måle det som skjedde mot
tilstanden som den var för.
En nordmann kan bare delvis være den rette
til å vurdere en bok som denne. Hans
hovedinteresse under lesningen samler sig, og må
samle sig, om fölgende spörsmål: Kan denne
boken på noen måte skade felles-aksjoner eller
enkeltmennesker der hjemme?
Benkt Jerneck har kjent månge nordmenn.
Hans fremstilling viser at han er helt fortrolig
med norske forhold. Fra norsk side er det da
ment som den höieste ros, når det som her kan
sies, at neppe en eneste nordmann vil komme
i mere utsatt stilling på grunn av boken.
For journalisten Jerneck har denne
diskre-sjonen medfört månge öfre. Han har ikke kunnet
opgi sine kilder; men dermed har han også
vært avskåret fra å gi en del av sin skildring
den lokalfarven som kunde ha fört gestapo til
lokalene. For ikke å snakke om alle de
anek-dotene han må tie stille med, fordi den ene av
de optredende ikke kan röbes.
Det svenske publikum går på denne måten
glipp av en del underholdning og muligens et
par sensasjoner. Men månge nordmenn slipper
unna vesentlige ting, og kan som takk love både
Jerneck og svensk publikum: anekdotene vil
komme!
Nu til selve boken. Den forteller i förste rekke
om Jernecks egne oplevelser og iakttagelser som
svensk journalist i Oslo fra juli 1942 til august
43. Men hans stilling förte med sig at han kom
nær innpå alle de vesentlige begivenheter.
Indirekte blir derved hans bok en slags Norges
historie fra denne tiden. Den forteller om lærer
-striden og kirkestriden, om undtagelsestilstanden
i Trondheim og dödsdommene der, om
arresta-sjonene på kongens födselsdag 3. august 1942,
om Quislings årsmönstring i Oslo og
bombingen av byen 25. september samme år, om
«minister» Gulbrand Lundes mystiske död (Lunde
var Quislingstyrets mest aktive mann, sjef for det
som folkevittigheten har döpt
Kulturoplösnings-departemanget). Den forteller om arresteringen
og deporteringen av jödene hösten 42, om
arrestasjonene i Kristianssand, om
landesorgen» over Stalingrad (i Tyskland erklærtes tre
dages landesorg, men Quisling vilde være mere
tysk enn tyskerne og dekreterte fire), om
spreng-ningen av tungtvannsanlegget på Rjukan, om
den totale arbeidsmobilisering og dens fiasko
osv osv. Tilslutt får vi höre om Quslings
und-tagelseslover i august 1943 (lover som det er
grunn til å tro at flere av Quislings kolleger
i «regjeringen» ikke hadde anelse om för de
leste dem i avisen). Disse undtagelseslovene var
kronen på en lang rekke lover og forordninger,
hvis samlede mening, hvis de da har noen
mening, er å innföre den absolutte vilkårlighet
i landets rettsvesen. Myndighetene har
efterhånden fått anledning til å idömme nær sagt
hvilkensomhelst straff for hvadsomhelst.
Efter tysk mönster figurerer dödsstraffen
stadig oftere som trusel i disse lovene:
86
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
