- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen / Årgång XIV. 1927 /
183

(1914-1935)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

AXEL CHARLOT DROLSUM t______________ 183

er det store ledemotiv. Vi skal ikke klynke över förenings tiden, det var en
grotid for landet, vår nasjonale haer verget ikke bare oss selv, men reddet
derved også Danmark fra å bli slått ned av den svenske stormakt. Det er
vårt forsvar vi må holde iorden, skal vi bli respektert av vår svenske
unionsfelle.

Med sitt sterkt folelsesfulle og enkle militserhistoriske syn på
fedre-landet egnet Drolsum sig ikke for deltagelse i aktuell politikk, skjont den
optok ham meget. Dessuten var han for det gamle embedsmannsheire for
meget av en homo novus. Det var derför utenfor partiene, i forsvarssaken,
Drolsum fant sitt rette virkefelt. Han var med på å stifte försvarsföreningen
i 1885 og han stod i en menneskealder som dens förste kraft. Der er sagt
at ingen civil mann har gagnet vårt forsvar så meget som han. På de
månge foredragsreiser for å vekke fors vars viljen kom hans store naturlige
veltalenhet fritt til sin rett. Gamle officerer kan ennu tale med begeistring
om hans evne til å rive tilhorerne med sig. Undertiden blev han selv revet
med av felelsen, så stemmen kunde svikte, men månge av hans tåler er i
sin art oratoriske mesterverker, og rektor D. F. Knudsen visste vel hvad
han gjorde da han tok Drolsums tale til kongeparr et i Eidsvollsalen i 1906
inn i sin lesebok for gymnasiet. Drolsum hadde også rett til å tale på
Eidsvoll. Han hadde gjennem månge år vaeret den drivende kraft i
«Sel-skapet til Eidsvollbygningens utstyr» og i 1914 kunde han överdra alle
sam-lingene til den norske stat som nasjonalmuseum.

Da han efter 46 års styre gikk av som bibliotekets chef i 1922, gav
stortinget som en anerkjennelse av hans fortjenester ham et bidrag til
fortsatte historiske studier. Men det som ved siden av de to for nevnte
histo-risk-politiske brochyrer optok ham mest i de folgende år var
president-hvervet i en privat norsk-svensk-holländsk-schweizisk komité til utforskning
av verdenskrigens årsaker. Foretagendet, som hovedsakelig finansiertes fra
U. S. A., blev imidlertid opfattet som «pro-tysk» og gikk nogen år senere
istå, men Drolsum vedblev liketil det siste å vaere glodende motstander av
Ver s ailles-f r e den.

Han falt ikke sammen efter den länge arbeidsdag i statens tjeneste.
Han beholdt et privat kontor i biblioteket över sitt gamle, hvor han hadde
den samme utsikt över fjorden som han elsket, og blev en daglig og kjaer
gjest i huset. Han gikk omkring som en elskverdig gammel bestefar, alltid
med et venlig smil eller et godt ord til medarbeiderne og alltid rede til et
godt råd, hvis han blev bedt om det. Arene gikk lett henover ham, tross
sorger og ulykker gäng på gäng slog ned i hans naermeste omgivelser. Da
han ifjor feiret sin 80 års fedselsdag på sitt elskede sommersted i Larkollen
omgitt av sine barnebarn, minnet han om en seig gammel malmfuru i
underskogen. Men iår kom han syk tilbake fra landet. Han förstod selv hvor
det bar hen, og rolig og barnlig tillitsfull som han hadde levet gikk han
döden imete.

W. Munthe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:12:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bokobibl/1927/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free