Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
bevare en naturlig verdighet uten byråkratmine — eller »institutionalism»
som det stygge nye ord heter.
Denne stadig rikere facettering av bygningskravet skyldes naturligvis
en tilsvarende økning av biblioteksopgavene. Hvad er ikke et hovedbibliotek
i en amerikansk storby? En bokutstilling og en boklade med åpne hyller,
en leseklubb, et boklager, et museum for sjeldne bøker, et galleri for
kobberstikk og kunstreproduksjoner, en folkehøiskole med studiecirkler og
foredragsal, et embedsverk med hundreder av funksjonærer, et verksted for
innbinding og trykning, en kommisjonsforretning for alle filialene, for ikke å
glemme et blindeinstitutt og et kjempebarne værelse med billedbøker og
eventyrfortelling.
Dreier vi litt på dette kaleidoskop, har vi billedet av det amerikanske
universitetsbibliotek. Det mangler en del av bybibliotekets elementære
opgaver, men har til gjengjeld å sørge for nye lesrerklasser: Undergraduates,
fagstuderende, begynnende videnskapsmenn og universitetslærerne. Det skal skaffe
lokale og bøker til seminarøvelser, studieceller til forskere, lokke studentene
med underholdningslitteratur i makelige klubbrum, og mellem hver
forelesning motta en tusentallig horde av lekselesere. Man minnes uvilkårlig G.
Leyhs ord1 at en bibliotekbygning rummer et »komplikatorisk prinsipp».
La oss nu se hvordan våre amerikanske kolleger har klart av dette
komplikatoriske prinsipp å skape det ordnede »planetariske system» som
generaldirektør Harnack talte om ved innvielsen av Preussische
Staatsbibliothek.
IV.
Vi begynner med en oversikt over de nyeste biblioteker.
New York Public Library, det mektige marmorpalass som Schwenke
så på sin studiereise i 1912 i sin nyslåtte prakt, hevder ennu stillingen som
statenes største, selvom det nu er blitt sotet og slitt og knuget av omgivende
skyskrapere. Det system med hovedlesesal og spesiallesesaler, som det
innførte, er blitt et fast ledd i de følgende bybiblioteker. Den første efterfølger
efter krigen var Public Library i Detroit (Fig. 1), bygget 1921 i hvit marmor
med mosaiker, glassmalerier og veggfresker som et »municipal temple of all
faiths». Tre av frontene inntas av 9 lesesaler, for barn og avislesere nærmest
inngangen, stigende i kvalitet opad til teknikk og historie i øverste etasje. Den
fjerde side utgjøres av et bokmagasin i 7 høider, og midten optas av en
1 Zentralblatt für Bibliothekswesen 45, 1928, s. 471.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
