Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Romaner og dikt 1934. Bokmål. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
_ 14 _
Også på dette punkt, bokens høidepunkt, kan der trekkes
interessante paralleller med Sigurd Christiansen, som i sin store trilogi
behandler sterkt beslektede problemer. Og det er en overmåde
høi ros når man sier at Fangens bok i moralsk styrke og
inderlig-het nærmer sig Christiansens, og at slutningsvirkningen har noe
av den samme forklarede høihet.
Av andre bøker som søker tilbake til forgangne tider efter stoff,
må merkes Leo L ø n n s «I den gamle k j ø b m a n n
s-gård» og Ingeborg Møllers «Runestenene». Leo
Lønns bok er en direkte fortsettelse av hans utmerkede roman
fra ifjor, egentlig bare den siste tredjedel av den samme bok.
Ingeborg Møllers er på en mate også en fortsettelse, idet
hun fører oss videre i det stoff hun tok op ifjor i «Lindeby»; men
«Runestenene» må dog kalles en helt selvstendig roman.
Handlingen er bygget på tradis joner fra familien Møller på Torsø ved
Fredrikstad, men sjelehistoriene er allikevel å betrakte som fri
diktning. Det forekommer mig at Ingeborg Møller for hver ny
bok trenger dypere inn i den tid og det miljø hun skildrer, særlig
efter at hun har forlatt bondelivet for å gi sig av med
embedsstandens og de dannede klassers liv. Ikke alene er sprog og stil
farvet av den tidsperiode hun fremstiller, men tankegang og
føle-måte er også det tidlige 19de århundres. Forskjellen mellem
sinnsbeskaffenheten i vår tid og i våre oldefedres dåger belyses
klart i det motto fru Møller har satt foran sin bok: «Engang
var det de skabende tanker, idéene, der tændte følelsen og
saa-ledes blev drivkraften i menneskets liv; nu er det begjæret og
den blinde vilje». De åndelige rørelser hun især beskjeftiger sig
med i denne boken er den med Hiaugianismen beslektede bevegelse
som gikk ut fra Zinzendorf og brødremenigheten i Herrnhut. —
Med sin detaljrikdom og sine månge fengslende skikkelser er
Ingeborg Møllers bok blitt en vakker og underholdende roman.
En kulturhistorisk bakgrunn har også C a b r i e 1 Scott s
«S t or eb ror». Handlingen er henlagt til tiden efter 1814, og
brytningen mellem overtro og haugiansk pietisme i den trange
Sørlands-bygd er skildret med inntrengende kjennskap. Inn i
denne barske atmosfære faller så lys fra den mildere og finere
kultur som stråler ut fra Molandspresten Hans Jacob Grøgård,
Eidsvoldsmann og forfatter av en lesebok som virket sterkt i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
