Print (PDF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
_ 14 _ Også på dette punkt, bokens høidepunkt, kan der trekkes interessante paralleller med Sigurd Christiansen, som i sin store trilogi behandler sterkt beslektede problemer. Og det er en overmåde høi ros når man sier at Fangens bok i moralsk styrke og inderlig-het nærmer sig Christiansens, og at slutningsvirkningen har noe av den samme forklarede høihet. Av andre bøker som søker tilbake til forgangne tider efter stoff, må merkes Leo L ø n n s «I den gamle k j ø b m a n n s-gård» og Ingeborg Møllers «Runestenene». Leo Lønns bok er en direkte fortsettelse av hans utmerkede roman fra ifjor, egentlig bare den siste tredjedel av den samme bok. Ingeborg Møllers er på en mate også en fortsettelse, idet hun fører oss videre i det stoff hun tok op ifjor i «Lindeby»; men «Runestenene» må dog kalles en helt selvstendig roman. Handlingen er bygget på tradis joner fra familien Møller på Torsø ved Fredrikstad, men sjelehistoriene er allikevel å betrakte som fri diktning. Det forekommer mig at Ingeborg Møller for hver ny bok trenger dypere inn i den tid og det miljø hun skildrer, særlig efter at hun har forlatt bondelivet for å gi sig av med embedsstandens og de dannede klassers liv. Ikke alene er sprog og stil farvet av den tidsperiode hun fremstiller, men tankegang og føle-måte er også det tidlige 19de århundres. Forskjellen mellem sinnsbeskaffenheten i vår tid og i våre oldefedres dåger belyses klart i det motto fru Møller har satt foran sin bok: «Engang var det de skabende tanker, idéene, der tændte følelsen og saa-ledes blev drivkraften i menneskets liv; nu er det begjæret og den blinde vilje». De åndelige rørelser hun især beskjeftiger sig med i denne boken er den med Hiaugianismen beslektede bevegelse som gikk ut fra Zinzendorf og brødremenigheten i Herrnhut. — Med sin detaljrikdom og sine månge fengslende skikkelser er Ingeborg Møllers bok blitt en vakker og underholdende roman. En kulturhistorisk bakgrunn har også C a b r i e 1 Scott s «S t or eb ror». Handlingen er henlagt til tiden efter 1814, og brytningen mellem overtro og haugiansk pietisme i den trange Sørlands-bygd er skildret med inntrengende kjennskap. Inn i denne barske atmosfære faller så lys fra den mildere og finere kultur som stråler ut fra Molandspresten Hans Jacob Grøgård, Eidsvoldsmann og forfatter av en lesebok som virket sterkt i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
