Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nytt fra bibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 203 —
Notodden. Av siste årsberetning fra Notodden folkebibliotek (1933—34)
fremgår at bokbestånden nu utgjør 7 851 bind og at utlånet var 36 210 bind,
hvorav 17 971 for voksne, 13 917 for barn og 4 322 gjennem
klassebiblioteker. Leseværelset hadde et besøk av 7 726. Det heter i årsberetningen
til slutt: «Det höie bokutlån biblioteket i de siste år har hatt, viser hvor
godt det benyttes og med hvilken interesse det omfattes av låntagerne.
I sammenligning med andre biblioteker er det fremme blandt de best
benyttede. Et folkebibliotek skäl være en bys kulturcentrum. Om ikke vårt
bibliotek på grunn av knappe bevilgninger og mindre gode lokaler makter
å fylle sin opgave helt som det skulde, har det dog som det er, en så
stor betydning for den som vil dyktiggjøre sig videre, samle sig
kunn-skaper og berike sin ånd ved god og sund lesning, at ait må gjøres for å
holde biblioteket på dette nivå, og aller helst arbeide det ytterligere
fremover.»
Opland. Det er under et møte på Gjøvik blitt dannet et biblioteklag for
Opland fylke med lærer Lysakermoen som formann. Ifølge «Velgeren»
blev det henstillet til styret å rette en anmodning til Stortinget om å vedta
proposisjonen om biblioteklov. Styret blev videre pålagt å arbeide for å
få alle skole- og folkeboksamlinger med i fylkeslaget, likesom det blev
pålagt å gjøre forestilling överfor fylkesmyndighetene om å bevilge til en
bibliotekinspektør, i likhet med hvad det er gjort i 3 andre fylker i landet.
Rjukan. Den siste årsberetning fra Rjukan öff. bibliotek meddeler at
biblioteket nu har ca. 35 000 bind, og at utlånet siste virkeår var 57 800
bind mot 70 036 det foregående år. Det er en tilbakegang på 12 236 utlån.
Tilbakegangen er størst i ungdomsavdelingen (7 402), og årsberetningen
oplyser i forbindelse hermed: «I denne avdeling skyldes tilbakegangen sikkert
nok i vesentlig grad mangelen på nye bøker, men i sin almindelighet spiller
vel også utf lytningen fra stedet en stor rolle. Bibliotekets tilbakegang er
en gjenspeiling av hele kommunens svekkelse og de stigende økonomiske
vanskeligheter. . . . Bibliotekets virksomhet er på alle områder blitt
inn-skrenket. Mangelen på penger og den utilstrekkelige betjening gjør det
umulig å oprettholde det nivå som har gjort biblioteket bekjent.»
Stord. Stord folkeboksamling har sendt ut en 10-årsmelding for 1924—
1934, undertegnet av styrets formann Hans Samnøy. Det heter her bl. a.:
«Det vart straks skipa til fleire utlånsstader. Utanum heradshuset er det
utlån i Nordbygdi og på Huglo. I Sagvåg var det litt vanskar med å få
innatt bøkene. I det siste har det ikkje vore utlån der. Bokstyrarane på
desse stadene får 3 øre utlånet i løn. Talet på utlånte bøker har auka fra
ca. 3 00 til 3 000 årleg. På Vestlandet er det ikkje månge
bygdeboksamlingar som har so stort utlån.
Styret har lenge vore vis med at det burde vore ei lesestova på Leirvik.
For 2 år sidan såg det mest ut til at tanken kunde låta seg realisera.
Bibliotekkontoret i Kyrkjedepartementet skulde skipa ei mynsterboksamling
med lesestova på Vestlandet og vilde yta eit lite årleg pengetilskot. Stord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
