- Project Runeberg -  Bok og Bibliotek / Bind II - 1935 /
218

(1934-1935)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Personalspørsmålet i bybibliotekene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 218 -

kl. 9—4, om sommeren kl. 9—3, lørdager året rundt 9—2, har
bibliotekets funksjonærer oftest delt arbeidstid med meget
efter-middagsarbeide og undertiden aftenarbeide til kl. 9 eller 10, og
deres lørdagseftermiddager er gjennemgående ukens travleste
tid. Vi innrømmer at vi har gått med på denne arbeidstid i
og med at vi har valgt biblioteksarbeidet som livsgjerning, men
en kompensasjon for aftenarbeidet kunde man kanskje få, enten
i form av en ekstra frieftermiddag — én frieftermiddag i uken
har jo allerede de fleste — eller en litt lengere ferie enn
kommunens øvrige funksjonærer.

Ferien er nu jevnt over den vanlige kommunale 3 ukers
ferie. Bare i de mindre byer er det 4 a 5 uker, eller endog som
skolens ferier. Hvis man ved de biblioteker som. har aftentjenestö
og 3 ukers sommerferie kunde innrømme personalet 1 ukes
ekstra ferie i februar—mars, tror jeg både bibliotek og personale
vilde stå sig på det. Uten tvil vilde sykedagenes antall gå
tilbaka. Det er akkurat på denne tid det setter inn med
forsømmelser på grunn av nervøsitet og legemlig slitasje. Hvis en
ukes ferie kan forebygge 7 ukers sykdom står vel alle parter
sig på det.

Retten til titelen bibliotekar har vel enhver som
har fått bibliotekarutdannelsen eller som administrerer et
bibliotek. Men å kalle sig bibliotekar ved det bibliotek man er
tilknyttet, bør man vokte sig for i det øieblikk man ikke er ansatt
der som bibliotekar. Det leder iallfall til misforståelser. Det er
især ved de middelstore biblioteker hvor personalet er gradert
som 1ste, 2nen og 3dje assistent o. s. v. at vanskelighetene
opstår. Underbibliotekar og avdelingsbibliotekar lyder jo bedre
enn assistent. Hvis man derfor kunde få en regel for at
selv-stendig arbeidende funksjonærer over en viss lønn hadde rett
til en av disse titler, vilde man få en anstøtssten mindre.

Så har vi de ^bibliotekarer» i gåseøine som steller med et
klubb- eller foreningsbibliotek i ledige stunder og som flotter sig
med titelen. I motsetning til de før nevnte kan disse kalle sig,
om de vil, bibliotekar for sitt lille bibliotek, men å ta offisiell
titel av «bibliotekar» skulde de ikke ha lov til. Det er vel ikke
mange slike tilf eller, men vi bør så godt det lar sig g jore verne
om vår stand og dens rettigheter. I forbindelse hermed vil jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:15:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bokogbib/1935/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free