Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- Årsmøte i Norsk Bibliotekforening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Årsmøte i Norsk Bibliotekforening.
Norsk Bibliotekforenings årsmøte blev holdt i Stavanger fredag
16. august. Det blev ledet av bibliotekmøtets dirigent J.
Johnsen fra Stavanger.
Foreningens formann foredrog årsberetningen og
regnskapsoversikten. I tilknytning til disse utspant det sig en lengere
debatt hvorav hitsettes et forkortet referat.
Bibl. frk. Wiig, Bergen: «Vi foreningsmedlemmer i Bergen som ikke
var med i Molde, er uenig i den merutgift som sekretærstillingen har
bebyrdet foreningen med.» Taleren sammenligner inntekt og utgift i tidligere
budgettår, og mener at en medlemskontingent iår på kr. 2 880 ikke
berettiger til en sekretærstilling. Ordningen med tidsskriftabonnement og
med at kontoret skulde være rådgivende, er blitt fremholdt som noe
utmerket, men det har vi i Bergen ikke bruk for. Bibliotekkontoret har
bedre forutsetninger for dette enn en uerfaren sekretær, en inkompetent
mann uten forutsetninger for å klare arbeidet. Varrans forslag tungvint.
Vi vet selv til hvilket bibliotek vi skal sende innkomne spørsmål. Hvem
tjener på tidsskriftarrangementet? Små biblioteker og enkelte medlemmer
har ikke råd til ekstra tidsskriftabonnement. Vinningen går op i spinningen.
Dette arbeid bør overtas av Bibliotekkontoret, likesom de trykte
katalogkort etc. Til dette behøver vi ingen sekretær. Taleren foreslår å senke
kontingenten, men foreningen har på den annen side så mange planer og
tiltak at pengene nok kan trenges, bl. a. til flere trykksaker, billige eller
helst gratis til medlemmer. En ny håndbok er også på tale. Likeså
populære småskrifter til giede også for de passive medlemmer. Hun foreslår
at det nye budgett blir tatt op til fornyet behandling, og at utgiftene blir
nedskåret.
Hjartøy syntes det var et svært angrep med mange misforståelser.
Hans tanke hadde vært å utvikle foreningen til en virkelig
bibliotekforening. Han hadde vært medlem siden 1913, og alle landsmøter har vært
preget av de større biblioteker. De små har holdt sig borte, kanskje
vesentlig av økonomiske grunner. Han har villet skape en felles organisasjon
som skal hjelpe de små. Den skal ikke konkurrere med Bibliotekkontoret.
Bibliotekforeningen har ofte vært svak og Bibliotekkontoret har måttet ta
initiativet. Vi vilde stå sterkere om vi kunde følge en linje og den nye
biblioteklov gjør det mulig å realisere dette. På hvilken måte kan det
bli til mere fellesarbeide mellem de store og små biblioteker? Man må
skaffe dem direkte fordel av å være medlem; derfor har vi satt igang
tidsskriftabonnementet. Over 30 biblioteker er blitt medlem fra nyttår og
til nu. Dette er bare begynnelsen, og den har kostet mere arbeid enn
egentlig forsvarlig. De mindre biblioteker har vært mest interessert i
tidsskriftabonnementet. De større, f. eks. Deichmanske bibliotek, mindre.
Regnskapet står egentlig bedre iår enn ifjor, hvis vi regner med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sat Dec 9 16:15:17 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/bokogbib/1935/0266.html
