Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Sprog - Naturvidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 337 —
kamp med dei eldre måltradisjonane fra den romerske og gresk-katolske
kyrkja. Boka blir soleis noko meir enn tittelen segjer, det er like mykje eit
riss av den nyare kultursoga åt desse folka. Boka er velskriven og
lett-lesen, og ho er hittil den einaste i sitt slag på noko nordisk mål.
O. D.
NATURVIDENSKAP.
Gjessing, Gutorm. Fra steinalder til jernalder i Finnmark. 1935. 9 pl.
(Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie C. III. — 3.) 1.50,
1.35. A.
Forf. gir en meget interessant skildring av den eldste lappekulturen
i Finnmark og viser hvordan hele bronsealderepoken overhodet ikke har
eksistert. Stenalderen varer ved like til jernet vinner innpass, og dette
mener forf. først er skjedd i århundrerne efter Kristi fødsel. Så sent som
i 300—400-årene var jernet imidlertid ennu en stor sjeldenhet, og blir først
almindelig i vikingetiden og den tidlige middelalder. Dette har sin årsak
i pelshandelens opblomstring.
Boken skremmer ikke ved sitt sidetall og bør kunne leses med utbytte
også av en ikke fagmann. Den kan, ikke minst på grunn av de månge
interessante problemer som reises, anbefales på det beste — selv om
boken skjemmes av en meget affektert sprogbruk. E. S. E.
*Mohr, Otto Lous. Arvelighet og sykdom. 1935. ill. 7.50, 6.40.
G. N. F.
Ifjor holdt professor Mohr en serie «Edv. K. Dunham-forelesninger» ved
Harvard University under fellestitelen «Genetics and Pathology». Det er i
det vesentlige det stoff som her blev fremlagt, som nu foreligger i hans
bok «Arvelighet og sykdom». I en usedvanlig klar og presis fremstilling
skildres hovedtrekkene i den moderne arvelighetsforskning. Det må
frem-heves som ganske særlig förtjenstfullt at det er lykkes forf. å fremstille
arveoverførselens innviklede mekanisme på en slik mate at den almindelige
leser kan tilegne sig stoffet. En rekke eksempler fra den menneskelige
sykdomslære er valgt ut for å illustrere de arveprinsipper som forf.
behandler. Et klart og rikholdig billedstoff ledsager teksten. I et avsluttende
avsnitt om arvelovenes konsekvenser skildrer forf. hvorfor ophav og avkom
ikke bare kan fremby påfallende likhetspunkter, men også slående ulikheter,
spørsmålet om slektskapsgifte og rasekrysninger, de månge problemer som
står i forbindelse med fødselsreguleringen o. s. v. I et lite kapitel som bærer
titelen «arv og kår» understreker forf. at hvert enkelt individ formes av
to sett krefter, de indre som er betinget i arveanleggene, og de ytre som
livskårene rummer. Verdifulle arveanlegg kan hemmes i sin utfoldelse
hvis livskårene er slette. På den annen side kan et godt miljø motvirke
eller endog undertrykke virkningene av uheldige arveanlegg og bringe
verdifulle anlegg til höiere utfoldelse.
Det var å ønske at alle folkebiblioteker kunde anskaffe denne boken.
For de lesere som ønsker å fordype sig ytterligere i stoffet, er det satt op
en temmelig fyldig fortegnelse over litteratur. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
