- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Anden Del 1923 /
229

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

229

til som et svar fra Norge, da en taler i Riddarhuset paa
den svenske riksdag hadde haanet det norske flag. Til
denne «kampsang mot storsvensk overmod» blev melodien
først komponert, fortæller Bjørnson. «Fra den steg den
med ændringer op i vor nationale fredshymne. Den
gjorde den samme reise som vor fædrelandskjærlighet har
gjort. Denne var der før; men av kampene for vor selv«
stændighet, folk overfor folk, har den faat sin karakter.
Der hentet den sin opgave, der vokste den sig stor.»

Om melodien til «Ja vi elsker» sier Bjørnson, at «der
er noget ved at synge den, som naar en ser opefter et
fjeld; brystet utvider sig uvilkaarlig med det samme».
«I de første linjer — allerede i det første freidige «Ja»,
har vi fjeldene og vort høibygde hjem; men like efter
følger den ømme, varme tone til ordene

Elsker, elsker det og tænker

paa vor far og mor.

Melodien glider her ind mellem fjeldene som en solblid
fjord» .... Men tilslut «stiger den sværmerisk fra det
enkelte hjem op over alle hjem, som var, — uten nogen
sentimental overdrivelse; bare ved sin sunde, enkle utvidelse
av temaet naar den til at hvælve stjernehimlen over». —
«Fredshymne, som sangen er, fornegter den dog ikke
sin oprindelse [nemlig fra den tilgrundliggende kampsang].
De samme melodilinjer, som nu gaar fredelig frem som
plogen i stenfri jord, kan ogsaa blinke som sverd . . . .
Netop de linjer, som mindes far og mor, er de samme,
som i korte, knappe toner samler os, som fædrene sam*
ledes, naar vor selvstændighet trues . . . Vor fædrelands«
sang er et litet fredsælt folks; men synges den i farens
stund, da staar selvhævdelsen pansret i hver linje.»

Nordraaks melodi til den tilgrundliggende tekst («Har
du hørt, hvad svensken siger») er reddet fra glemsel der«
ved, at fru Erika Nissen paa opfordring av denne boks
forfatter skrev den ned efter hukommelsen og tillot, at
den blev trykt i «Nyt tidsskrift» for februar 1893. For«
skjellen mellem denne melodi og fædrelandssangen er saa
stor, at der kunde synes at ligge flere aars utvikling
imellem, — utviklingen fra den umodne lærling til den
unge mester. Der er ogsaa en mulighet for at anta at
melodien til «Ja vi elsker» først blev komponert et par
aar senere i Berlin, ut av den fraværendes hjemlængsel

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/2-1923/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free