- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1099-1100

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Kellner ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kellner—kernfaul

-schlüssel m kjellernøkkel. -treppe /
kjellertrapp, -tür f kjellerdør. -Wechsel
m akkommodasjonsobligasjon (se KH),
gjort veksel, kjellerveksel. -wirt m
kjeller-vert. -Wirtschaft f vertshuskjeller.
-Wohnung / kjellerbolig.

Kellner m, -s; - 1. = Kellermeister;
2. keiner, opvarter.

Kellnerin /; -nen opvarterske,
kelner-inne, serveringsdame.

Keit m, -(e)s; -e flintøks, keit.

Kelte m, -n; -n, Keltin /; -nen kelter.

Kelter /; -n vinperse, oljepresse.

Kelterer m, -s; - = Kelterknecht.

Kelterfass n persekar. -haus n
perse-hus. -knecht m (vin)perser. -meister m
persemester.

keltern vt perse: Trauben k.

Kelterschraube f perseskrue.

keltisch a keltisk.

Kem(e)nate /; -n kemenate, fruerstue
(eg. kamin-, peisestue).

kennbar a kjennelig, tydelig: daran ist
er k. Kennbarkeit / kjennelighet, tydelighet.

kennen I vt kjenne: einen am Schritt
k.; einen dem Namen nach k.; wir
kennen einander vom Theater; etwas
durch und durch, gründlich k.; das
kennen wir!; er kennt seinen Plato; er
kennt kein Erbarmen; einen, etwas k.
lernen; II vr sich k. 1. kjenne sig: er
kennt sich vor Hochmut nicht mehr
(vet ikke av sig); 2. være (igjen)kjennelig.
Kennen n.

kennenswert a verd å kjenne.

Kenner m, -s; -, -in f; -nen kjenner,
ekspert. Kennerauge n, -blick m
kjenner-blikk. -miene f kjennermine.

Kennerschaft f 1. kjennskap,
sakkunnskap, innsikt, skjønn; 2. kjennere,
eksperter.

kenntlich a (igjen)kjennelig.
Kenntlichkeit f kjennelighet. Kenntlichmachung

f merkning, tydeliggjørelse.

Kenntnis /; -se 1. kjennskap: etwas zu
jemandes K. bringen, einen von etwas
in K. setzen underrette en om noe; es ist
zu meiner K. gelangt, dass . . .; K. von
etwas nehmen el. sich von etwas K.
verschaffen; von etwas K- haben,
erhalten, bekommen; etwas zur K. nehmen
ta noe til efterretning el. ad notam, legge
merke til noe; 2. pl Kenntnisse
kunnskaper): er besitzt gute Kenntnisse in seinem
Fache.

kenntnisarm, -los a fattig på, blottet
for kunnskaper, uvitende. Kenntnisnahme
f underretning, eftersyn: zur geneigten K-;
bei näherer K- kenntnisreich a
kunnskapsrik.

Kennung /; -en 1. = Kennzeichen;
2. sjøu. kjenning: K- des Landes.

Kennwort n = Motto. Kennzeichen n

kjennetegn, -merke, særmerke; symptom.

kennzeichnen 1. vt kjennetegne,
særmerke, karakterisere; 2. vr sich k. utmerke
sig, karakteriseres.

kentern vt og vi (sein) kantre. Kentern

n.

Kerbe /; -n tekn. snitt, hakk, skår.

Kerbel m, -s; - bot. kjørvel, hundekjeks.

kerben vt snitte, sette hakk i; rande (om
mynter); bot. gekerbt randet.

Kerbholz n karvestokk, skdrkjevle
(tall-stokk for handlende): Kerben aufs
K-schneiden; fig. aufs K- setzen notere,
debitere; bei einem auf dem K. stehen
stå i gjeld til en. -messer n karvekniv.
-schnitt m skåre, karvesnitt, slags
treskjæring. -stock m = Kerbholz, -tier n
insekt.

Kerbung f; -en innskjæring, snitting,
skjæring, hakk, randing.

Kerbzeichen n merke, blink (på trær).

Kerf m, -(e)s; -e, Kerfe f; -n 1. =
Kerbe; 2. = Kerbtier.

Kerker m, -s; - fengsel, fangehull.

kerkerartig, -haft, -lieh a
fengsels-aktig. Kerkerhaft / fengsel, fengselsstraff.
-loch n fangehull, -meister m
fangevokter, slutter.

kerkern vt sj. = einkerkern.

Kerkerpforte f = fengselsport. -strafe
= Kerkerhaft, -türm m fangetårn, -zelle
f fengselscelle.

Kerl m, -(e)s; -e (-s) kar, fyr: armer K.
fattig stakkar; durchtriebener K.
durkdreven fyr; ehrlicher K. ærlig kar;
elender K. usling; ein ganzer K. en hel
kar, prektig kar; geriebener K- smart fyr;
grober K>; ein guter, braver K-;
liederlicher K. liderlig, sjofel fyr; ein lustiger
K.; du bist mir ein netter K.

Kerlchen n, -s; - liten kar, fyr.

Kern m, -(e)s; -e 1. kjerne (i en rekke
ting): K. von Äpfeln, Birnen, von
Steinobst, einer Haselnuss usw., von
Getreide usw.; der K. eines Kometen; der
K. eines Taues usw.; 2. fig. kjerne, det
vesentlige, det innerste: der K- einer
Sache, einer Frage; bis in den K. von
etwas dringen; F des Pudels K- sakens
kjerne.

Kernausdruck m kraftig, kjernefullt
uttrykk, -beisser m zool. kirsebærfugl.
kernbrav a bunnhederlig. -deutsch a ekte
tysk, kjernefullt tysk.

I kernen vt = auskernen.

II kernen vt kjerne (buttern).

kernfaul a kjerneråtten, gjennemråtten.

-fest a grunnfast, solid, traust. Kernfeuer
n mil. centralild. -fleisch n 1. fast kjøtt;
prima kjøtt; 2. bringe, kernförmig a
kjerneformet. -frisch a kjernefrisk. Kern-

1100 1002

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0560.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free