- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2893-2894

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Wange ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Wange—Wappenamt

Wange /; -n (dimin Wängel,
Wäng(e)-lein, Wängelchen) 1. kinn: runde, volle,
frische, rote, rosige, blasse, eingefallene
usw. Wangen; ein Schlag, ein Kuss auf
die W.; das Blut stieg ihm in dieWangen;
einem die Wangen streicheln; mit
glühenden Wangen; sie tanzten W. an
W.; 2. tekn. side, sidevegg, sidestykke,
vange, bakke: die Wangen eines
Hammers, eines Hobels, einer Treppe, einer
Presse, eines Schraubstocks; Lehnstuhl
mit Wangen (ørestykker, -lapper); 3.
sjøu. skål (Schale); Wangen des Mastes
maste fisk.

Wangenbein n anal, kinnben, -bein.
-brettn vange, vangestykke (einer Treppe),
-grübchen n, -grübe f smilehull, -hobel
m tekn. vangehøvel. -muskel m (f)
kinn-muskel. -rose f rosenrødt kinn. -rot n
kinnets rødme, lyserød farve, wangenrot a
lyserød. Wangentreppe / trapp med vanger.

. . . wangig a -kinnet, i smst. som
rotwangig rødkinnet.

Wank m, -(e)s 1. vaklen, vakling;
ohne W.; sonder W. und Tadel; 2. dial.
gang; 3. = Wink.

wank, wankbar a = wankel.
wankel, wankelbar, wankelisch a
vaklende, ustadig, vinglet; wankles Glück.

Wankellaune f ustadighet, vinglethet,
lunefullhet. -mut m vankelmodighet.
wankelmütig a vankelmodig.
Wankelmütigkeit f vankelmodighet.
wankeln vi vakle, svikte.
Wankelrede f vaklende (ubestemt,
svevende) tale, tale (snakk) frem og tilbake.
-sinn m sj. = -mut.

wanken vi (haben og sein) 1. vakle,
svikte, gi sig: zur Tür, aus dem Hause,
durch die Strassen w.; er wankte wie
ein Betrunkener; mir wankten die Knie;
das Haus wankt; zwischen zwei
Parteien w.; weder w. noch weichen; in
seinem Glauben, in seinen Vorsätzen
wankend sein; sein wankender Mut; nie
wankend urokkelig; 2. sjøu. slingre.

Wanken n, -s vaklen, vakling: alles
kommt (gerät) ins W.; ohne (sonder) W.;
den Feind zum W. bringen.

wann adv el. konj 1. (i direkte el.
indirekte spørsmål) når: wann geschah
das?; wann ist dein Geburtstag?; wann
kommt er?; ich frage, wann er kommt;
ich weiss nicht, wann er kommt; seit
wann ist er hier? hvor lenge har han
vært her?; bis wann? inntil når?, hvor
lenge?; von wann an (ab)? fra hvilken
tid (tidspunkt)?; 2. dann und wann
nu og da, av og til; 3. (konj.) når (som
helst): wann es Ihnen gefällt (passt);
wann Sie wollen; wann du Lust hast;
wann immer når som helst.

Wanne /; -n (dimin Wännchen, -lein)
1. agr. drøftetrau; 2. trau, balje, kar,
bekken (ofte tekn.); vaskebalje; badekar;
F eine W. nehmen ta sig et (kar)bad; 3.
geogr. dalsenkning, dalsøkk.

I wannen adv von w. hvorfra.

II wannen vt agr. drøfte.

III wannen vi (om fugler) sveve.

Wannenaar m = Turmfalke.

Wannenbad n karbad.

Wannenweher, -weiher m =
Turmfalke.

Wanst m, -es; -e* (dimin Wänstchen,
-lein) (om dyr, vulg. om mennesker) vom,
buk, mave; sich den W. füllen
(vollschlagen, vollstapfen); du (alter) W.!
din isterbuk!

wanstig a tykkmavet.

Want /; -en sjøu. 1. vant; grosse
Wanten storvanter; die Wanten straff
anziehen; 2. sjømannsvante, fingervante.

Wantklampe f sjøu. vantklamp.
-knoten m vantknute, -knop, -stikk, -schlag
m vanteslått tau(verk). -schraube f
vant-skrue. -stopper m vantstopper. -stropp m
vantstropp. -takel n vanttakkel. -tau n
vanttau, vant. wantweise adv w.
geschlagenes Tau vanteslått tau.

Wanze /; -n 1. veggelus, veggedyr; F
er ist frech wie eine W.; 2. tekn. (metall.)
blære; 3. F dial. stift.

wanzen 1. vt rense for lus, avluse; 2.
vi (ved kortspill) sitte over; se pd, være
tilskuer.

Wanzenbiss m veggelusbitt. -blume f
bot. coreopsis. -brut f veggelusegg. -dill m
bot. koriander (se KH). -geruch m lukt
av veggelus. -kraut n bot. 1. veggelusurt
(Cimicifuga foetida); 2. = -dill. -mittel
n middel mot veggedyr, -nest n
veggelus-rede. -tod m = -mittel; insektpulver.

wanzig a full av veggelus.

Wapiti m, -s; -s, Wapitihirsch m
vapitihjort (cervus canadensis).

Wappen n, -s; - (familié)våben,
skfold-merke: ein fürstliches W.; das deutsche
W.; ein W. auf etwas malen; in sein
W. aufnehmen; ein W. führen (dürfen);
mit seinem W. siegeln; einen Löwen im
W. führen; sein W. besudeln, rein halten.

Wappenamt n heraldikerembede.
-aus-leger m = -kundige(r). -auslegung / =
-erklärung. -balken m (herald.)
våben-bjelke. wappenberechtigt a berettiget til
å føre (adelig) våben, -bild n våbenbillede,
-merke, skjoldmerke. -binde f våbenbånd.
-brief m adelsbrev, -buch n våbenbok.
-erklärer m = -kundige(r). -erklärung
f heraldikk, -farbe f våbenskjolds farve.
-feid n våbenfelt. -figur f = -bild.
-genoss(in) m, (f) person med samme
våben (som en annen), -halter m våben-

2893

2894

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1465.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free