- Project Runeberg -  Digte og Sange /
132

(1870) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ej vendte han, — nej ud,
hvor frihed hersker som en Gud,
hvor alt er grænse-løst,
som havet, aldrig ost. —
Didud, i drevet ud, —
hvor dog så tit for sidste klud
et mægtigt mod sin sag
har frelst for sejrens dag!

Didud han lystig stod;

den steg hans kraft, det lo hans mod,

hans dæk blev spulet, men

han bares op igen.

Han bares altid op

som fugle-leg paa beige-top,

mens mangen stolt fregat

gled ned i dybets nat.

Hans fartøj lå så let,
ti hjærtens-glæde bygde det, —
og dog så traust og fast:
vor ungdom var dets last.
Og en ustyrlig klang
af skud, raket-spillop og sang
var altid der ombord
med ekko over Nord.

Han blev lidt træt tilslut, —
lian længtes ind, hvor han var gut,
han atter lå og så
sit billed i det blå.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:03:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/digtesange/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free