- Project Runeberg -  Den signede dag /
73

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Hans navn skal kaldes Immanuel» - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

73

kantet og vældig, hvilende paa svære bryn, næsen
tyk og klumpet; skaperen maatte ha sat den der
for at ta sig av den siden, og saa glemt den; under
den skar en uforholdsmæssig stor mund ansigtet
tvers av — den venstre mundviken hang adskillig
lavere end den høire, især naar han smilte;
altsammen glatraket; kindene var saadd med brune
fregner, som i panden klumpet sig sammen til de
saa ut som føflekker; men heri laa det merkelige
— naar øinene aapnet sig, sopte et mildt lysblaat
lys alt andet væk; i det lyset syntes de fleste som
kom ham nær, at det var godt at være.

Presten pratet godslig om hverdagslige ting. Men
da han intet andet svar fik end korte ha og ja,
tystnet det snart ved bordet. — Peder tidde
haardnakket. Vilde presten ham noe, fik han bare
komme med det, — her sat han nu! Han blev færdig
med brødskiven og hadde ikke lyst paa mer.
Presten tok en til, og en ny forsyning av geleen. Peder
gjorde likedan. Nu gav han sig bedre tid; han
kunde ikke reise sig før den andre var færdig.
Ellers trodde kanske han at han firte for ham.

Og saa bar det til at kapæte med presten. Her
gjaldt det om hvem som kunde holde ut længst.
Da der ikke var mer igjen av den andre skiven,
tok han den tredje, og gav sig endda bedre tid. Det
led utpaa eftermiddagen, han kunde gjerne ta
kveldsmaten med det samme. Ingen skulde faa
det at si, at verten rendte fra bordet før g jesten
hadde forsynt sig! Peder aat langsomt og
grundende.

Susie merket hvor tause de sat, og gav sig til at
prate med Fader Williams; hun stod saa Peder
ikke kunde se hende, og snakket kvervt.

— Nu er hun gærn paa mig, tænkte Peder. Det
faar saa være, jeg har ikke noe usnakket med denne
avguden hendes. Ikke har jeg sendt bud efter ham

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free