- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
299

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SORTEBRODEREN. 209

Dækning, og Nattevandringer skal hun nok ikke foretage
SIØe 04

Munkens Øie hvilte herunder med en vis Fasthed paa
Herman, der ikke kunde skjule, hvor dybt han berørtes af
Paterens saavel Ord som Blik. Dog laa der ogsaa Varme
i dette Blik. Det var ikke en fremmeds, men en Vens. Og
ligesom for at vise den urolige Ungersvend, hvor inderligt
hans Helbredelse laa ham paa Hjerte, sagde han, idet han
vendte sig til Erik, som sad paa Bænken ved Døren:

«Forsigtighed er dog altid en god Regel! Du, Erik, er
en flink Gut, og det kan ikke være afveien at holde et sik-
kert Øie med Fogden, og hvad han tager sig for. Du kan
paatage dig den Sag, tænker jeg!»

Gutten sprang op, som gjaldt det Livet.

«Sikkerlig kan jeg det, Fader Johannes, og I skal faa

tilforladelige Efterretninger, det kan I stole paa.»
«Vær dog ikke for nærgaaende, Gut», advarede Pateren
ham, «din Fader sidder endnu i Taarnet, og Fogden har
endnu ikke glemt den" Forsmædelse, han led, da du undkom
fra Borganæs.»

«Hvad den Sag angaar», gjenmælte Erik, idet han nærmede
sig Døren, «saa er jeg nu i Engelbrekts Tjeneste . . . Hvad
betyder desuden mit Liv, om jeg blot kan være Herman og
dig til nogen Nytte.» | |

«Gud være med dig, min Dreng?». sagde hertil Fader
Johannes, og Herman nikkede venligt til Afsked. -

Efterat Erik havde fjernet sig, fattede Munken Hermans
Haand. Det var, som om han havde villet føle ham paa
Pulsen, men han vedblev at holde den, og Herman fæstede .
et spørgende Blik paa ham.

«Hvad tænker De, Fader?» spurgte han.

«Paa dig og Agnes!» svarede Munken rolig og
alvorligt.

«Dig og Agnes!» udraabte Herman, idet han forraadte
sig baade i Udtryk og Stemme, «De stiller der tvende Navne
sammen, som . . .»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0305.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free