Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På hodet inn i det ukjente
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Den som forsøker å danne seg et bilde av hva Fridtjof Nan-
sen var og alt som det lyktes ham å utrette, kan slett ikke forstå
at det virkelig kunde være så mye rikdom i et eneste menneske,
men her var en enestående kombinasjon av to av livets veldigste
krefter: Vilje og hjerte. Og man kunde kanskje føye til: Hjerne
og instinkt.
Ikke uten grunn nevnte Rasmussen Nansens trofasthet. Inntil
sin død sendte Nansen hilsener og gaver opp til den grønlenderen
som for nesten 50 år siden hadde lært Nansen å ro kajakk.
Intet under derfor at en kom til å holde av ham, slik som han
var: — steil, skarp, god, mild, full av tro — alltid positiv, til
enhver tid ytende! Det var få av oss som ikke søkte hans råd
når vi skulde legge ut på ferd. Nansens velsignelse til en ekspedi-
sjon var som en dåp, en innvielse, et ridderslag — muligheten lå
foran, men hans håndtrykk forpliktet!
Ingen liknet han, han var seg selv. Hans liv var et liv mot
lys og hvelving!
Men skipet gikk videre hin høstmorgen i 1924, stevnet mot
hjemlandets kyster der ny ære og heder og hyldest ventet
Knud Rasmussen, Danmarks store sønn. Ungdommen, studen-
tene, idrettsfolkene, vitenskapsmennene, kunstnerne, alle var
med, hele folket. Som ganske ung hadde han drømt og fablet
om å bli æresdoktor ved Københavns Universitet — det ble
han også! Det skotske St. Andrews Universitet utnevnte ham
til æresdoktor, det samme universitet der Nansen også ble
hedret med rektortitelen og æresdoktorgraden. Andre land og
vitenskapelige institusjoner hyldet også Rasmussen. Da han ble
kreert til æresdoktor ved Københavns Universitet takket han med
Rasmus Rasks berømte ord:
— Sitt fedreland skylder en alt, hva en kan utrette.
Det ble en festens: tid. Alle skulde ha fatt på den berømte, alle
skulde hylde ham. Men han hadde masser å gjøre også. Alt
stoffet fra langferden skulde bearbeides, materialet ordnes. Fore-
drag skulde holdes, noe av det verste han visste trass i det at han
var en glimrende foredragsholder som fengslet ikke bare ved sin
117
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
