- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
188

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

188 Anatole France
hadde hatt med Jahel, og at den fulle tilfredsstillene av
alle hans ønsker gjorde at han ikke lenger var så lysten
på å være alene med henne. Min kjære lærer hadde sør*
get for å låne med sig fra «Krigsmannen»s kjeller fem*
seks flasker hvitvin som han hadde lagt under vognputene
og som vi drakk for å fordrive reisens kjedsomhet.
Ved middagstid kom vi til Joigny, som er en ganske
pen by. Da jeg skjønte at det vilde være slutt med pen*
gene mine før vi hadde nådd vårt mål, og da jeg ikke
kunde tåle den tanken å la d’Anquetil betale min del, før
jeg blev tvunget til det av den ytterste nød, besluttet jeg
å seige en ring og en medaljong som jeg hadde fått av
mor, og jeg streifet gjennem byen for å finne en gullsmed.
På den store plassen rett overfor kirken opdaget jeg en
gullsmedbutikk som het «Ærligheten». Jeg skal si jeg
blev forbauset da jeg der fikk se min kjære lærer, som
stod foran disken og tok op av et kremmerhus fem*seks
små diamanter, som jeg godt kunde se var de d’Astarac
hadde vist oss. Han spurte gullsmeden hvilken pris han
kunde tenke sig å gi for disse stenene.
Gullsmeden gransket dem og så skarpt på abbeden over
brillene:
«Disse stenene,» sa han, «vilde ha stor verdi hvis de
var ekte. Men de er falske; og en trenger ikke nogen
prøvesten for å bli sikker på det. Det er glassbiter som
bare duger til leketøi for barn, hvis en ikke vil sette dem
i kronen til en eller annen landsbys jomfru Maria, der de
vilde gjøre god virkning.»
Efter det svaret tok Coignard stenene tilbake og snudde
ryggen til gullsmeden. Så fikk han se mig og lot til å bli
temmelig flau over møtet. Jeg avsluttet min handel på
kort tid og traff min kjære lærer utenfor butikkdøren, og
fremholdt for ham den skaden han kunde ha kommet til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free