Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 3. Nyorientering innen rettsvitenskapen. Machiavelli, Jean Bodin, Johannes Althusius, Hugo Grotius
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. NYORIENTERING INNEN RETTSVITENSKAPEN 21
rommelig, mere renset for fordommer, og det faller noe av for rett
og moral; vei blir ryddet, og plass blir vunnet for mere frie
og stortenkte prinsiper. Historisk har vi da også her, om
ikke lenge, å konstatere en utviklingsprosess som går parallell
med den på naturkunskapens område. Overgangen til den
nyere tid viser et viktig opsving innen rettsvitenskapen. De
bånd brister som kirkemakten hadde bundet. Et nytt
retts-medvit kommer på flere punkter tilorde, eller gamle
retts-idealer blir redigeret om under påtrykk av den våknende
diskusjon.
a. En ekte renæssanse-skikkelse, klassisk, antiskolastisk
ifølge sin dannelse, individualistisk ifølge instinkter og
lidenskaper er italieneren Nicolo Machiavelli. Denne høiættede og
ærgjerrige rettsfilosof, en samtiding til Leonardo da Vinci og
Michel Angelo, levde i det republikanske Florens og var i
nogen tid statstjener der, men han tapte borgernes tillit ved
å ha godvilje til mediceene, og da det blev ende på deres velde
i 1527, var Machiavelli politisk en ferdig mann; han døde i
mismot samme år. — Machiavelli hører til de betydelige menn
i historien. Hans virksomhet som diplomat gjorde ham
fortrolig med statsstyrets metoder; sin menneskekunnskap hadde
han høve til å øke ved å akte på renkespillet ved pavekurien
og på hvorledes det bar til i hans fedreneby. Det var ikke for
intet at Italia kom til å fostre det merkeligste inlegg for den
individualiserende statsskikk, som skulde avløse den
kirke-politiske universalisme og få op tanken om nasjonalstaten i
plassen for et kirkelig verdenssamfunn. Her, på italiensk
grunn, utviklet sig centrer for verdenshandelen, her blev de
store bankhuser grunlagt. Herfra blev folkene gjenfødt ved
den nye kunst og ved det studium av antiken som atter kom
op. Bevisstheten om en utmerket kulturmisjon måtte skape
en egen sinnets stemning. Den blev hos Machiavelli enn
ytterligere skjerpet ved følelser han som florentiner måtte ha.
Florens var omgitt av stormakter rundt omkring; slik som det
spansk-tyske og det franske rike strakte hendene ut efter den
blomstrende bystat i Toscana, herjet og plyndret den, var det
ikke fred å få. Sådan var de forhold som lokket Machiavelli
inn på forfatterbanen. Sine politiske og statsrettslige ideer
utviklet han i et par skrifter, i Discorsi, som inneholder avhand-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
