Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - γ Karl Marx - δ Stirner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hegelianismen
91
nesker som begjærer og nyter, mennesker som blir utnyttet og
mishandlet. Dermed blir problemet løftet op i et plan, der
målestokken er etisk, og der den menneskelige følelse
bestemmer ens dom. Det kommer særskilt frem i Marx’s teori om
det han kaller merverdien. Han spør: Hvorledes skapes
privatkapitalen? I det yttre sett ved at et verk som er satt igang
gir overskudd, så det gir den oprinnelig inskutte pengesum
pius en tilvekst. Den verdi som var bundet i foretagendet
øker sig selv. Det er kapitalens genesis. Problemet blir da:
Hvad stikker slike gunstige produksjonsvilkår i? Marx svarer:
De skjuler sig i det faktum, at eieren av produksjonsmidler
og livsmidler finner på markedet mennesker som er ferdig til
å selge sin arbeidskraft. Det er nemlig adgang til å utnytte
denne arbeidskraft utover den tid som går med til å dekke
produksjonsomkostningene. Hele dette kapitalsystem gir
billedet av et tvangsforhold. Levende arbeidskraft brukes
utover det mål som er satt med arbeiderens eget livsbehov, for
å presse ut en vinning for en fremmed.
Samme synsvinkel som høver for å opfatte livets praktiske
forhold, holder Marx og Engels sig til for å få en rett dom om
historien. Hvor ligger de drivende krefter for det historiske
liv hos mennesket? Sitt svar fremsetter de, tildels påvirket
av positivismen hos Comte, i sin bekjente materialistiske teori
om historien. Det er ikke så, at menneskenes ånd bestemmer
deres tilværelse, men omvendt: deres samfunsmessige tilvære
bestemmer deres ånd. De materielle krefter og de metoder
som bestemmer produksjonen er avgjørende for historien. Med
historien menes livets tilstand og livets gang for menneskene
som samfunsvesener. De økonomiske vilkår, metoder og
erfaringer griper avgjørende inn. De farvelegger ikke alene
folkenes politik, men også alt deres åndsliv, deres filosofiske
livsopfatning, deres moral, religion og kunst.
å Efter en modell, gitt i den hegelske dialektik, utviklet
Max Stimer en individualistisk filosofi av en egen art, bent
imot den hegelske verdensfornuftlære og mot forsøket hos
Feuerbach på å sette menneskeheten i den plass som de troende
hadde tilkjent gudsidealet. Max Stimer er et opdiktet navn
til en tysker som het Kaspar Schmidt, skolelærer i Berlin,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
