- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
70

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

Fiskerjænten

længe hadde trodd det samme om Petra, vedblev de av
og til at se noget sky til hinannen, men talte ikke mere.

Da tæppet atter gik op, kunde Petra ikke følge med;
ti bruden bak klostrets murer og brudgommen ved dag
og nat utenfor i fortvilelse var det hun så, hun led deres
pine og bad deres bønner; men det som foregik for
hennes øjne, gled farveløst forbi. Da blev hun hitkallt ved
at der fallt manende stillhed; det tomme kirkerum blev
stort, klokkens tolv slag gik alene igjænnem. Det
drøner under hvælvingerne, murene skjælver, den hellige
Olav har rejst sig av sit skrin i likdragt, høj og
forfærdelig; med spyd i hånd kommer han skridende, vakten
flygter, tordenen faller, og munken gjænnembores av
det utstrakte spyd, hvorpå alt blir mørkt, og synet er
sunket. Men munken ligger igjæn som en hop aske
hvor lynilden slog ned.

Petra hadde uten at vite det holdt sig fast ved den
gamle kone, som var biet meget rædd under dette
krampagtige tak, og nu ved at se hennes stigende
blek-hed skyndte sig at sige: »Gud velsigne Dem, barn, det
er jo bare Knudsen; dette er den eneste rolle han kan
spille, for han har så tykt et mæle.« — »Nej, nej, nej,
nej, jeg så luer omkring ham,« sa Petra, »og kirken
skalv under hans trin!« -— »Men så stille da!« roptes
fra flere kanter; »ut med den som ikke kan være stille!«
— »Stille på balkonen!« roper parket; »stille!« svarer
balkonen. Petra var krøpet sammen, som kunde hun
skjule sig, men glæmte dem straks allesammen; ti se,
de ælskende er der igjæn, lynilden har brutt op for
dem, de vil fly! De har hinannen, de omfavner
hinannen, beskyt dem nu, Gud i din himmel!

Da rejser sig en larm av rop og lurer, brudgommen
rives fra hennes side, der kjæmpes for fædrelandet, han
såres, han hilser i døden tii sin brud! .... Petra fatter
først hvad her er skedd, da bruden stille kommer
gående in — og ser hans lik! Da er det som alle
smær-tens skyer vil samle sig over ett eneste punkt; men et
blik adspreder dem: bruden ser op fra den dødes bryst,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free