- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
8

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

$

matroser skildret kapteinen på «Lord Nelson» som en
slik tyrann at ingen godvillig gav sig inn under hans
kommando. Men desto viktigere var det altså å passe
på dem av mannskapet som ennu var ombord.

Det var dagen før «Lord Nelson» skulde gå tilsjøs.
Skibet lå langt fra land, og sannsynligheten for at
nogen skulde rømme, var meget liten. Mannskapet
hadde hele tiden vært under stadig opsyn, ja nesten
1 fangenskap; kapteinen og styrmannen hadde selv
delt vaktene mellem sig, og under hele vakten gått
op og ned på dekket, om dagen hatt øinene med sig
overalt og om natten lyttet til den minste lyd, som
kunde la formode at nogen nærmet sig skibet utenfra
eller vilde luske sig bort. Båtene hang alltid i dav:-
tene, og ingen fremmed båt fikk legge til siden. Denne
vakttjeneste var den ubehageligste tjeneste man vel
kunde tenke sig; ti mens man i sitt hjerte måtte ønske
at mannskapet kunde finne midler til å unddra sig
den nesten avsindige kapteins behandling, tilsa vår
plikt oss at vi måtte forhindre rømning.

Jeg hadde den dag landlov, og kom ikke ombord
før den følgende morgen; hvad jeg nu forteller, har
jeg ikke selv sett, men hørt siden.

Kapteinen, som skulde inn til byen 1 skibets tjeneste,
hadde selv rodd sig inn og gjort styrmannen ansvarlig
for skibet. Howell var nemlig i likeså stor knipe, som
mannen som skulde sette bukken, kålhodet og ulvene
over elven. Han kunde ikke ta nogen av folkene til
å ro sig iland, ti da var han sikker på at 1 det minste
denne mann blev borte; og om han enn kunde bedt
styrmannen ro sig iland, så vilde skibet da ikke hatt
nogen bevoktning. Han måtte altså selv ro, og be-
holde båten iland.

Klokken var alt over 12, da han kom ul skibet, o
det var ganske mørkt. Styrmannen gikk fremdeles på
sin ensomme vakt, og ønsket sig visstnok langt, langt
bort fra «Lord Nelson».

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free