Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
Jeg skal aldri glemme det forbausende ansikt den
satte op. Den kunde åpenbart ikke forstå hvad jeg
var for en. Men det var bare et øieblikk, så syntes
hele sannheten å stå klar for den, den gjorde et sprang
bakut, og i ett nu var den oppe ved åpningen som
jeg hadde stengt. Og det var merkelig, for det at den
søkte dit, viste jo at den hadde en forestilling om at
den var innestengt. Da den ikke kunde komme ut,
løp den langs gjerdet og endelig inn i haven så langt
bort fra mig som mulig. Jeg fulgte ikke efter den,
men lot den ifred.
Leseren vil kanskje synes det er forunderlig at jeg
som var født ved kysten og som nesten alle mine da-
ger hadde ferdedes på sjøen, nu efterat jeg var kom-
met til den ensomme ø, ikke hadde gjort noget forsøk
på å lage mig en båt eller en flåte; men det var nettop
mitt nøie kjennskap til sjøen, og hvor farlig det er
å ferdes på den med dårlige redskaper, som avhold:
mig fra å gjøre noe sådant forsøk. Hittil hadde dess-
uten sjøen ikke kunnet by noget som jeg ikke kunde
få på land, og alle haiene som næsten til alle dagens
tider og overalt svermet omkring kysten, skulde ikke
bidra til å lokke mig ut på sjøen. Den som engang har
vært så ulykkelig å se en kamp mellem et menneske
og en hai — og det hadde jeg sett — han vil ha fått
en gavnlig skrekk for disse uhyrer, og en gyselig erin-
dring som aldri vil forlate ham.
Men nu da jeg hadde sett et vrak ligge så langt fra
kysten, hadde jeg fått den sterkeste opfordring til å
trosse de farer som var forbundet med en reise ditut.
Med de midler som stod til min rådighet var det mig
så godt som umulig å lage en båt; det måtte i tilfelle
være en kano som møisommelig var uthulet av en
stokk, men erindringen om alt arbeide jeg hadde hatt
med å felle det store tre på Skilpaddeøen, bragte mig
til å opgi hver tanke på det. På mine reiser hadde
jeg også været i Kina og hadde sett hvordan man der
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
