- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
136

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

for; ti jeg vilde nødig ha hans død på min samvittig-
het. Det er sannsynlig at at det bare var skrekken
som fikk ham til å falle, og at han er svømmet efter
båtene; for som alle slike øboere var han visstnok en
utmerket svømmer.

Nu først fikk jeg tid til å se mig om efter Mary;
jeg hadde bare lukket henne inn i mitt hus og siden
utelukkende henvendt min opmerksomhet mot de
ville. Det var et forunderlig møte derinne i min bo-
lig, som nu var alldeles mørk. Mens jeg famlet om-
kring efter lys, søkte jeg å berolige henne, idet jeg for-
sikret at nu var all fare over. Hun svarte mig at
hun ikke var redd, men på den skjelvende stemme
kunde jeg høre at hun iallfall hadde vært det. Snart
hadde jeg tendt to lys, og vi to gamle venner satt atter
midt overfor hverandre. Det var et gledelig møte; vi
hadde begge to holdt hverandre for døde, og nu hadde
jeg kunnet frelse henne fra den rå ville og by henne
et nokså godt opholdssted i mitt tre. Jeg hadde sett
Mary hele dagen og i flere timer sittet og tenkt på vårt
møte. Min overraskelse var derfor ikke så stor; men
Mary var så forstyrret efter alt det der hadde tildratt
sig og over hvad hun så, at hun ikke hadde ord for
å uttrykke sig, men bare gråt og falt mig om halsen
som en søster der har funnet sin bror, og som bror og
søster betraktet vi også hverandre.

Jeg vil overlate til leseren å tenke sig den glede med
hvilken jeg bød henne alt hvad mitt hus formådde, og
det var ikke så lite, især av ting som hun hadde sav-
net i lang tid. Vi var begge to barn, og vi gledet oss
som barn over den lune, sikre bolig. Jeg så at Mary
følte sig ille på grunn av den lette indianerdrakt.
Heldigvis hadde jeg hennes kuffer: hos mig i treet.
Hun blev meget forbauset og glad ved å se den. Jeg
gikk utenfor, og da jeg kom tilbake var det den
civiliserte pike fra «Lord Nelson» som stod for
mig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free