- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
214

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214

lett komme like iland. Vi måtte sette seil på skon-
nerten, hvis vi skulde gå klar. Jens var ikke sen om
å gjøre hvad der var nødvendig, og tross hans forbud
gikk jeg ombord og tok roret. Også indianeren og
Mary kom til oss. Det blev en liten stans i skyt-
ningen, for de hadde ikke mer ammunisjon. Bare nu
og da falt det nogen skudd når man hadde fått hentet
nye våben oppe på øen hos de drukne matroser.

På den måten fikk vi atter et lite pusterum.

«Ut 1 vannet! Ta henne! Hent den hund,» hørte vi
Howell hyle.

Og flere av sjørøverne styrtet sig virkelig i vannet.
Det var ikke lang avstand mellem oss; de ville kunde
svømme fortere enn vi kunde drive, og skonnerten lå
så lavt på vannet, at de lett kunde komme ombord.
Vi tre mann ombord vilde altså lett kunne bli over-
mannet av de entrende sjørøvere.

«Ned i kapteinens kahytt efter våben, Håkon; ta
roret, Hai! gå ned, Mary!» så lød Jens’s korte befaling.

I kahytten var der våben nok, og det skarpladde
tillike. Jeg følte mig som et annet menneske da jeg
atter hadde et våben å forsvare mig med. Jens fikk et
par revolvere, jeg beholdt selv et par, og Sterke Hai
fikk en god sabel.

Vi kunde høre sjørøverne puste og arbeide i vannet.
De ropte til hverandre og inn til land at man skulde
skyte for at de kunde se hvor skibet var.

De kom stadig nærmere, men ikke fort, for skibet
begynte å skyte litt fart, skjønt vinden var meget løi.

Da begikk Howell en stor dumhet. For at hans
sjørøvere kunde se hvor skibet var, tendte han ild
inne på stranden. De fikk riktignok se Sjøløven, men
synet var det eneste de opnådde, for vi fikk også se
de svømmende, og ilden fra våre revolvere gjorde
svømningen så ubehagelig for dem at flere vendte om.
Ilden trakk også haiene dit, og der begynte et skue-
spill som er for reddsomt å beskrive.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free