- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
217

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217

Den kjærlige Mary tok ham under sin varetekt og
behandling, ti Jens og jeg måtte passe skibet. Hun
sørget for ham og hadde den glede å se ham komme
sig noget. Han hadde nemlig ligget lenket i et trangt
rum i mange dager, og hadde bare fått litet mat og
drikke. Han fortalte oss siden at han mens han førte
et skib fra Singapor var blitt overfalt og tatt. Flere
av mannskapet falt i kampen, og et par som blev fan-
get lot sig hverve som sjørøvere. Sjørøverkapteinen,
i hvem han til sin forbauselse gjenkjente Howell, vilde
også hverve ham; da han ikke vilde innlate sig på det,
skulde han egentlig efter sjørøverskikken vært kastet
overbord; men Howell hadde spart ham «for gammelt
vennskaps skyld», men bare for å lenke ham fast
nede i fartøiet. Styrmannen fortalte oss også hvorle-
des Howell hadde forlatt ham, negerkokken, båtsman-
nen og malaiergutten på sandholmen, og hvorledes
de siden blev frelst ved Borneos klokskap. Endelig
kunde han fortelle, at både negerkokken og Borneo
var blandt sjørøverne, og at de var de beste av hele
besettningen. Han hadde en mistanke om at det var
båtsmannen som var skyld i hans eget hårde fengsel
og elendige kost. Han trodde at Howells hensikt
hadde vært å sette ham iland et eller annet sted; men
for mannskapets skyld turde han ikke la ham gå fri
på skibet.

Fangenskapet hadde imidlertid ikke vart så lenge
at det efterlot varige følger; det var mest den
tvungne, sammenbøiede stilling 1 det trange rum og
den slette luft, som hadde gjort ham nesten avmektig,
da Jens bar ham op på dekket. Morgenen efter var
han styrket og kunde være oss til megen nytte for
eftertiden.

Øboeren hadde aldri sett et skib før, og han vilde
visst ikke ha gått ombord i det ved høilys dag. Da det
blev lyst den følgende morgen, syntes de høie master
og de flagrende, store seil å gjøre et sterkt inntrykk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free