- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
178

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178

SELD TIL DEN VONDE 178

seg alt som ho fyrr hadde brytt seg um. Og ho knytte
Hendane mot Barmen og svor, at fraa denne Stundi
vilde ho liva villt, so villt, at dei skulde bleikne av
aa høyre Gjetorde um det, so villt, at dei skulde trega
Vite av seg, liksom ho i denne Natti hadde vori ved
aa sleppe sitt. Ingin Ting vilde ho vyrde, liksom dei
ingin Ting hadde vyrdt; ærelaust, syndigt vilde ho fara,
liksom dei hadde røvt Æra og alt godt fraa henne; og
sistpaa, — sistpaa vilde ho koma heim att rik og stolt
som ei Dronning, gift med den rikaste og fagraste i
Verdi.

Ho freista aa beda um Hjelp til Vaarherre, men
fekk det ikkje til; hugsa so i rette Stundi at det nok
var den Vonde ein skulde vende seg til i slike
Tilhøve. Ja! den Vonde! Og ho lo som ei Havfru; det
svara fælslegt millom dei vaate Fjell. Den Vonde
skulde hjelpe henne; han var Mannen! Hadde ikkje
Mor hennar vori Trollkjering? og heldt dei henne ikkje
for Trollkjering sjølv? Ha-ha! den Vonde var Mannen.
Han der heime, han Stakkaren, Baard, —- Baard skulde
bera Skuldi; han skulde svara for det paa Domedag!

— Var ho fraa seg? Det var det same; ho skulde
endaa verte deim der heime for klok. Slikt hadde dei
vel aldri tenkt; dei trudde vel ho gjekk paa Elvi, eller
gav seg paa Fantestigen, eller tok seg til aa tena for
Livemaaten hjaa godt Folk . . . jau; dei skulde sjaa!
dei skulde faa merke, at ho ikkje for inginting var
Dotter aat Fru Margreta!

Ho kjende paa nytt denne forunderlege, ustøde Rørsla
innunder Beltet. Og ho vende heile sitt ville Hat mot
den skuldlause ho sjølv skulde føde. Hans Barn!
Skuldi til alt det ho no laut lide! I same Stundi
mintest ho Segnine um Mannen som fekk Hjelp av
den Vonde og til Takk gav han Barne sitt som endaa
ikkje var født. Ein fortryllt Tanke tok henne. So
skulde det vera! Hans Barn skulde bli selt; det
vilde vera Hemn! Barne var det sliks Slag med; det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free