- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
188

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

180

SELD TIL DEN VONDE 188

og det som ho fyrr hadde gløymt paa ei Vis — for
Barne var hans og ikkje hennar —, det grodde no
sterkare og sterkare fram i henne: at ho hadde ein
Son. Og den Sonen maatte no vera stor; staut; ein
Son til aa elske; ein Son til aa rettleide og hjelpe; ein
Son til aa liva seg ung att i. Naar ho tenkte paa
dette kunde ho graate av Lengt. Kjærleik var det ho
saarast trengde, Barnekjærleik; det som elles kalla seg
Kjærleik var Lygn og Svik; men Barnekjærleik, den
gode truskyldige Elsk hjaa eit Barn, — sitt Liv kunde
ho gjeva for den, for ei einaste Stund i Livd av den.
Kor var han? korleis hadde han det? kva Upplæring
hadde han fengi? Og kva tenkte han um Mor si, som
i alle desse Aar — — —

Slik gjekk ho og drøymde; og so kom Minne, det
blodsprengde, andskræmelege Minne . . . Guten var
seld. Ho hadde ikkje Rett til han; ho hadde gjevi
Retten fraa seg til ein annan. Til Fenden hadde ho
selt Guten; ho torde ikkje koma for Augo hans.

I dette gjekk ho, Tid etter Tid. Ein Dag sveiv det
henne som ein svimrande Tanke: du kunde vel snyte
den Vonde paa den Handelen? Du kunde gjeva deg
sjølv i Staden? eller du kunde finne paa Knip . . .
Vera uærleg mot Djevelen kann ikkje vera Synd. Vel
hev han i denne Saki vori ærleg mot deg; men slik
som han er elles . . . narre den Vonde maa vera
godt Verk.

Dette fekk Tak i henne, sette seg fast som ein
sjuk Tanke, ein løynleg Galinskap. Ha-ha! den Vonde
var ein Tull; det var mange som hadde narra den
Vonde. Kom ho til Helvite for det, — til Helvite
kom ho no likevel; og i sjølve Helheimen maatte det
vera godt aa vita at ho hadde berga Barne sitt.

Ja, ja. So skulde det vera. Det vilde ho. Berre
heim, heim; finne Guten, frelse Guten; finne ein Prest;
for Prestehjelp maatte det til; og so frelse Guten.
Berre ho kom tids nok! Berre det ikkje vart for seint!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free