Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12
I. TIL KONSTANTINOPEL
ATHEN TIL KONSTANTINOPEL
Ved middag bar det igjen videre med «Semiramis» ut
fra Pireus og sønnenom den Attiske Halvø, over blått hav
unner en solfylt himmel. På ytterste berg-odden ved Kapp
Kolonna, det gamle Sunion, lyser enda de høie
marmor-søilene av det praktfulle Athene-tempel. Dette det
østligste nes på det greske fastlann var fryktet av sjøfarerne
for sine vekslende strømmer og vinn, og ble tidlig et
offersted for havets gud, Poseidon, men derefter også for
lannets gudinne, Athene.
Vor kurs gikk videre, mellem sydennen av Euboia og
øen Andros, mot Dardanellerne. Langt i nord hadde vi
øen Skyros, der var det Thetis gjemte sønnen Akhilleus
forklett som ung jente blant Lykomedes’s døtre.
Med sine fjell og daler, sine mange bukter og
bergodder, og de mange øer, har jo Grekenland, og også
Lille-Asias vestkyst, en viss likhet med Norge. Men det er ikke
is-tidenes breer som her har meislet lannet ut, det er
andre natur-krefter som har vært i virksomhet: vannet og
unnerverdenens ill, elver og vulkaner; og derfor er også
overflate-formene andre. Men den lange inskårne kyst
med rikdom på havner, og de mange øer, var det som
gjorde Grekerne tidlig til de dristige sjøfarere og dyktige
handels-folk, som hadde betingelser for å grunlegge
blomstrende kolonier og utvikle en høi kultur.
Om eftermiddagen gjorde jeg bekjentskap med to
schweiziske forretnings-menn ombord, som skal til
Konstantinopel for å kjøpe orientalske tepper. De hadde med
sig en ekspert i den handel, en Jøde fra Konstantinopel,
som de hadde truffet i Zürich. Men de var nu begynt å
få noe mistillit til ham. Det kom for dagen at han var
reist fra Konstantinopel efter at byen var okkupert av de
allierte, og med pass alene fra deres autoriteter. Men
dette godtas ikke av Tyrkerne; og tyrkiske unnersåtter
som er reist uten tyrkisk pass, får ikke komme tilbake; det
vil da vel helst si hvis de ikke er Tyrker. Om alt dette
hadde Jøden ikke sagt et ord da turen ble avtalt. Nu ble
han mer og mer nervøs efter hvert som vi kom nærmere,
han var mest på gråten. Men så mannet han sig op: det
vilde nok gå, hans foreldre og søsken bodde jo i
Konstantinopel, og de tyrkiske myndigheter kunde da ikke
være så grusomme at de ikke slapp ham ilann til sine
foreldre som han ikke hadde set på flere år.
Jødens vakre kone, en spansk Jødinne fra
Konstantinopel, sværmet på dekket med en Franskmann i den skjønne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
