- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
15

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FLYKTNINGER I KONSTANTINOPEL

15

dem. Fra amerikansk holl var det ydet nær på 11000
dollars til transport og hjelp for disse 800 flyktninger. Det
gjalt nu om ikke jeg kunde hjelpe med å få hele saken
til å gå i orden. Og så var det selvsagt også ønskelig å
få resten av de 5000 flyktninger overført til Armenia så
snart det var gjørlig.

Tirsdag 9. juni. Den franske båt som vi skulde reise
videre med, skulde først gå neste dag, så jeg hadde tid til
å se de russiske flyktninger som var kommet fra Varna i
Bulgaria. Det er en tragedie. — Der er mange russiske
flyktninger i Bulgaria; meste delen fra Wrangels slagne
hær som først kom hit til Konstantinopel, men hvorav vi
fikk en del overflyttet dit hvor de hadde lettere for å finne
arbeid; en del vente også derfra tilbake til Rusland. Som
Folke-forbunnets høikommissær for de russiske flyktninger
falt det i min lodd å skulle forsøke å hjelpe dem.

Da den nuværende bulgarske regjering fryktet for at
en del av de russiske flyktningene var kommunister
som kunde spre farlig smitte, vilde de helst bli kvitt dem.
De som ansås for tvilsomme ble innesluttet i en leir nær
Varna, og siste vår, i begynnelsen av mars, ble 250 av dem
satt ombord i en liten skrøpelig skute, «Triton», snøtt stor
nokk til å holle 50 mann. Med tarvelig proviant for noen
dager ble de sennt ut i Svarte-havet for å seile til Odessa.
Men noen ordning med de russiske myndigheter om å motta
dem, var ikke truffet; den russiske regjering var ikke
engang unnerrettet. Da de kom til Odessa ble de derfor
nektet å lanne. Igjen måtte den vesle «Triton» ut på
Svartehavet; men hvorhen? Til noe sted i Rusland nyttet det
altså ikke, tilbake til Bulgaria heller ikke; det var ikke
annet for enn å forsøke Tyrkiet. Det ble en lang sjøreise,
og det lar sig knapt tenke hvad disse mange mennesker
led, med mangel på mat og vann, sperret inne i den vesle
elendige skuten, så lekk at den vanskelig vilde flyte.
Endelig, efter 26 dagers seilas, nådde den i april Konstantinopel
i synkeferdig tilstann. Det var glede ombord, nu slog da
forløsningens time! Men nei, heller ikke de tyrkiske
myndigheter vilde tillate disse ulykkelige mennesker å lanne;
de måtte bli ombord.

Så ble det sennt en dampbåt for å slepe «Triton» tilbake
gjennem Bosporus ut i Svarte-havet igjen; men da
slep-ningen begynte steg fortvilelsen ombord til raseri. «Triton»
hollt på å synke, den var halvfull av vann, og Russerne
skrek, og truet med å hoppe overbord, mens de ropte om
hjelp. Heldigvis lå en engelsk damper ved siden av;
kapteinen hørte ropene, og da han så hvad som foregikk, tok

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free