Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Til Konstantinopel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
I. TIL KONSTANTINOPEL
han fatt på det tyrkiske politi, og gjorde dem ansvarlig for
tap av liv, hvis de våget å fortsette med denne
umenneskelighet. De ble da nødt til å opgi slepningen, og måtte
tillate Russerne å forlate den synkende skuten. Disse fikk
lov til å opholle sig på et lite omgjerdt stykke mark på
strannen, innenfor der «Triton» sank; men mat fikk de ikke,
og med den hadde det nokk vært skrøpelig bevent i flere
dager.
Da jeg straks 2. mai var blit telegrafisk unnerrettet om
saken, telegraferte jeg til regjeringen i Moskva og ba om
tillatelse for disse flyktninger til å venne hjem til Rusland.
Men regjeringen svarte at da den ikke kjente flyktningene,
og ikke visste hvad slags folk de var, så den sig nødt til
å avslå. Den anså saken for alene å vedkomme den
bulgarske regjering, som ingen meddelelse hadde sennt om
dette til Moskva.
Imens førte disse stakkars flyktningene en elendig
tilværelse der på den åpne strannen, med lite klær og uten
mat; og mange av dem vilde ha bukket unner hvis det ikke
hadde vært for Miss Anna Mitchell som arbeidet ved
Folke-forbunnets kontor for flyktninger i Konstantinopel. Hun
fikk samlet penger fra snille mennesker i den
amerikansk-europeiske koloni i byen og fra forskjellige institusjoner,
så hun hollt liv i dem fra dag til dag. Men nu hadde hun
ikke mer enn for noen få dager igjen, og da visste hun
ikke hvor hun skulde venne sig hen. Imidlertid vilde hun
endelig at jeg skulde være med og se dem, hvilket jeg da
gjorde. —
For en elendighet! Det var bare en liten plass de hadde
å røre sig på kloss i strannen. En del av den var dekket
av et slags tak, vel helst et gammelt tak over noen båter.
Unner det lå de, menn og kvinner, tett i tett på bare bakken.
En firkant seks fot lang og to fot bred for hver, merket
av med noen mursten, var sengen. En haug av jord eller
sten var hode-pute, noen få filler lå på bakken til en slags
unnerlag for overkroppen. Det var alt. — Her var det
født barn, og her var et par mennesker død, bare
merkelig at ikke fler var strøket med. — Det var ikke plass for
alle unner taket, så noen måtte ligge på bakken utenfor,
enda kallere om natten og gjennemblødt i regnvær.
Dags-rasjonene var litt brød og en kopp tynn suppe. Men nu
var som sagt de siste insamlete midler gått.
Flyktningene hadde hat med sig litt penger da de kom,
omtrent 700 tyrkiske punn tilsammen; men dem hadde det
tyrkiske politi tatt, og vilde ikke betale dem tilbake, da disse
pengene, så vitt jeg skjønte, skulde brukes til å dekke ut-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
