Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JENISEI-OSTJAKER
183
vesle velskapte hannen sin, og hadde opi grøten. Det så ut
som noe slags avfalsmel. Det var til hunnene, sa hun, da vi
spurte; det var jo aldeles som hunne-grøten der hjemme. —
Ved siden av sat det en mann, som spiste frokost. Han hadde
et langt ansikt med gråsprengt skjegg, og det syntes mig, som
han måtte være en god del russe-blannet. Det var forresten
flere av dem som hadde gråsprengt skjegg, som jo ellers ikke
er almindelig blant de infødte. Vostrotin spurte ham, hvor
meget gjell han hadde til kjøbmannen. Han svarte: 500 rubel,
mens han puttet de små fiskene i munnen, og drakk teen. —
Siste vinter hadde han bare fanget fire ekorn;1 og av fisk
hadde han bare fått tre pud (49 kg.) denne sommer. Dertil
kom noen få elg-skinn i vinter. Det ble ikke stort til å betale gjellen
med det. Andre svarte, at de hadde fått fire pud fisk, noen
fem, og noen op til ti pud. Bare en hadde fått hundre pud
(1638 kg.); men det var i noen bi-elver til Jenisei, og det var
bare små fisk.
Forresten syntes de, trots fattigdom og mulig fremtidig nød,
misundelsesverdig lykkelige og tilfredse; og nu gjorde de sig
alle klar til å reise, så snart de hadde fått frokost. De hadde
fått sine varer og sin rus, og nu bar det hjemover til skogene,
hvor de holler til om vinteren. — Snart så vi dem også begynne
å gjøre båtene klar, og det ble stor travlhet langs hele strannen.
Ovenpå båtenes never-tak stuver de mange av sakene sine,
og det holt nu kvinnene på med.
Mens vi sto og snakket med mannen med det lange
skjeggete ansiktet, som sat med korslagte ben ved varmen og
spiste, hørte vi uavladelig en monoton sang av en mann fra
insiden av båten, som lå like ved. Da Vastrotin kikket in til
ham og spurte om han var full enda, svarte han, at han var
slett ikke full, men han bare sang, fordi han hadde den vanen.
Han kom straks ruslende ut av båten, og satte sig ved varmen,
og tente pipen sin, og var virkelig helt edru. — Snart kom det
1 Som før nevnt (s. 135) må denne merkelige mangel på ekorn skylles
farsott på den, som også samtidig har rammet haren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
