Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra Sumarókova til Jeniseisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SKOGEN. MULIGHET FOR LANBRUK
197
met et liv av et nytt slag i denne stilheten. Langt borte i
skogenes ødemarker der i øst arbeides det i minene, for å
finne dette almegtige metal av godt og ondt, som har bragt
så mange mennesker lykke, men kanske enda flere
ødeleggelse.
Det er kalt på dekket i natt. Seilene er stivfrosne og
rimlagte for første gang på reisen. Det er høsten som
kommer. Over elven i syd lyser det hvitt av en banke elve-tåke
unner månen. Det er å frykte at den kommer tykk til imorgen
tidlig igjen.
Tåken kom ikke, men regn isteden. Klokken 6 om
morgenen bar det videre gjennem så omtrent det samme flate
skogkledde lannet som før, nordenfor Sumarökova, bare at høiden
av lannet skifter litt mere, med ganske låve hvelvete ås-rygger,
Langs strannen ses det også flere og flere gress-marker, hvor
det ligger høi i stakker.
Vi begynner så smått å komme sydover mot de akerdyrkende
strøk nu, men det synes mig som det også langt nordover
måtte være ypperlige betingelser for, om ikke netop akerbruk,
så fedrift. Det er herlig dyp muljord, og hvis skogen ble
ryddet, og lannet ble lagt unner plogen, måtte en kunne få god
avling; foruten gresset trives nu rotfruktene godt nok langt
nordover, og i all fall måtte nu lanbruk av den slags som vi
har i vore fjell-daler kunne drives med stor fordel her, så
sant de bare fikk ryddet lannet; men se der ligger vel
vanskeligheten mest. Skogen har ingen verdi, eller så liten, at det
ikke lønner sig å hugge den for tømmerets skyll. Som
for-hollene nu er, er den og blir den en fiende, som må
overvinnes for å skaffe gresmark, og plass til opdyrkning. Det
er så meget arbeide med å få den ned og få røttene vekk, at
det kan ha sin vanskelighet å få det til å lønne sig for den
som gjør det, om enn altid efterslekten får nytte av det. Og
særlig blir det vanskelig der hvor klimatet ikke er så gunstig
at en kan så korn, og med engang få utbytte av det.
Torsdag
18. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
