- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
219

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Jeniseisk til Krasnojarsk og lenger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OVER LANN MOT KRASNOJARSK

219

hvordan det sto til med alt hos ham og hans. Jeg skjønte jo
ikke mer enn det som av og til ble oversatt for mig. Men
det gode, ærlige uttrykket, og hvordan alt var lunt, og hjemlig,
og gammeldags, det skjønte jeg. Det var så akkurat slik som
med folk der hjemme i gamle dager, da de også regnet sig
som hørende sammen med familien, og tok del i hverandres
ve og vel lenge efter de var skilt, og helst så lenge de levet.
Monstro ikke den ordningen var bedre enn den mange nu
strever mot, da menneskene mer eller mindre skal bli maskiner,
som ingen interesse har for hverandre, og samfunnet for
enhver pris skal deles i en unnerklasse, som er trykket, og en
overklasse, som er trykkende, men som visst til syvende og
sist er vel så meget trykket.

Så var det farvel, og det bar ut i den svarte natten igjen,
efter den skranglende veien, mens vi søkte å halvsove, eller
helsove, så godt vi kunde. —

Tilslutt efter noen stationer, begynte det endelig å lysne
av dag, over den bølgende slette. Det var ikke så flatt her
som lenger nord, der vi hadde fart, og så var det merkelig
lite skog. Den var helst langt borte, omkring os var det mest
gress-sletter, — og så kom dagen, og vi kunde se mer av lannet.
— Det ble stadig mer bakket, med høidedrag sydover. Mest
var det vide, bølgende sletter, nesten helt skogløse, og så her
og der dyrket mark iblant. På hele kjøreturen kom vi ikke
gjennem en eneste skog. — Nu og da var det en lansby; men
det var langt mellem hver, og ofte må bønnene ha lange
strekninger å kjøre ut til markene sine, hvor de skal arbeide. —
Noen ganger kom vi forbi bølinger, kanske på flere hundre
kuer, som hørte hjemme i disse lansbyene.

Slik gikk det forover ustanselig, station efter station, over
disse endeløse strekninger, og der oppe på bokken foran os
fikk vi kusk efter kusk, en ny for hver station; men de agerte
°g drev hestene frem på samme vis alle sammen.

Det er et eget folkeferd, disse sibiriske kuskene. Deres
ægjerrighet er å komme fort frem, og vise at de kan drive

Onsdag
24. sept.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0297.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free