- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Første Bind /
191

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

191

lem Erna Bjerring og „Husaren" havde gjort
Overgangen saa bekvem. Det dreiede sig for hans Kjærlighed
mindre om Død og Gjenfødelse end om at smutte ind
i et nyt Kostume, og det i et med fint, rent Linned, i
hvilken den følte sig „som et nyt og bedre Menneske".
Dette „bedre" kunde en Moralist maaske nok rette
Indsigelse imod; men en Æsthetiker vilde ikke gjøre det,
og Æsthetiken har ogsaa sine Rettigheder.

For et ungt Hjerte er Forelskelse i og for sig saa
behagelig en Rus, at det næsten er ligegyldigt, om
denne Kjærlighed er „lykkelig" eller „ulykkelig" — i
alt Fald saa længe Ulykkeligheden ikke er altfor
aabenbar. Derfor var Rudolph ogsaa yderst tilfreds
med sin Tilstand, skjøndt det ikke var saa let at
afgjøre, om han befandt sig underveis til en ulykkelig
Elskov i høi Minnesangerstil, eller om hans Vens
Ver-denskjendskab vilde staa sin Prøve, og en regelret
Liaison i fransk Romanstil var i Begreb med at udvikle sig;
men vel at mærke en, der lovede ham en langt finere
og pikantere Nydelse end hans første Bohéme-Forhold
havde kunnet byde paa. I dette Øieblik var han homo
in utrumqve paratus, om han end ganske afgjort vilde
foretrække det andet Alternativ — allerede i dets
Egenskab af „den sunde Tilstand". Han var ikke for Intet
en ung Mediciner.

Hvilken af de to Muligheder, der var den
sandsynligste, det lykkedes det ham aldrig at danne sig nogen
bestemt Mening om, naar han undertiden — som netop
nu — tog dette Spørgsmaal under Overveielse.

I alt Fald var han hende ikke ligegyldig. Ja, han
nærede en beskeden Tvivl, om Fru Bjerring havde ladet sin
Mand reise alene til Syrien og Palæstina, hvis han selv
ikke havde indfundet sig paa Skuepladsen i rette Tid.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/1/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free